Skriftleg spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:421 (2011-2012)
Innlevert: 08.12.2011
Sendt: 08.12.2011
Svart på: 16.12.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Kan statsråden redegjøre for reell selvforsyningsgrad innen norsk matproduksjon, og hvor høy vil denne selvforsyningsgraden være om fisk og sjømat iberegnes?

Grunngiving

Ifølge artikkel i Aftenposten 8.desember 2011 er Norges selvforsyningsgrad på under 40 pst. Ifølge artikkelen har Regjeringen som mål å opprettholde en selvforsyningsgrad på 50 pst. Ved beregning av selvforsyningsgrad er det kun matproduksjon fra landbruket som medregnes. Imidlertid viser tall fra fiskeri- og havbruksnæringen og Statistisk Sentralbyrå at Norge eksporterer fisk og sjømat for nærmere 54 mrd kroner i året eller samlet eksportkvantum på i overkant av 2,7 millioner tonn, noe som tilsvarer om lag 38 millioner fiskemåltid daglig.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Selvforsyningsgraden er først og fremst et mål på hjemmemarkedsandelen for norsk matproduksjon, regnet på energibasis (i kalorier). Den viser altså hvor mye av kaloriene vi spiser som er produsert i Norge. Den kan dermed ikke overstige 100, selv om noe eksporteres. Markedsandelen på hjemmemarkedet kan jo også godt være under hundre, selv om vi i tillegg har eksport av varer.
Som det er vist i tabell 4.3 på side 91 i St.meld. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, så har selvforsyningsgraden de siste årene ligget rundt 50 prosent. Det inkluderer fisk, og det er altså ikke bare matproduksjon fra landbruket som medregnes. Men, meldingen viser også selvforsyningsgrad for mat som er produsert i norsk jordbruk.
Selvforsyningsgraden er gjengitt slik den er publisert av Helsedirektoratet i en årrekke. Denne beregningen tar altså ikke hensyn til eksport. Den tar heller ikke hensyn til hvor innsatsfaktorene i matproduksjonen kommer fra, eller muligheter for tilpasninger i forbruk og etterspørsel, med sikte på å øke den i en gitt krisesituasjon. Den er derfor ikke noe godt mål på selvforsyningsevnen. I meldingens kapittel 4.3.3.3 omtales også dekningsgraden (som tar hensyn til eksport) og hjemmemarkedsandelen for matindustrien, målt i kroner.
Selvforsyningsgraden sier ikke noe om hvor innsatsfaktorene i produksjonen har sin opprinnelse. Mange innsatsfaktorer importeres, for eksempel maskiner og redskaper, plantevernmidler, råvarer til gjødsel og kraftfôr. Siden det er mye diskusjon om import av råvarer til kraftfôr, har vi i tabell 4.2 på side 90 i meldingen vist utviklingen i norskandelen for hovedbestanddelene i kraftfôret.
NILF, som gjør selvforsyningsberegningene for Helsedirektoratet, har i det siste gjort en alternativ beregning som viser selvforsyningsgrad i norsk jordbruk, produsert på norsk fôr. Det er denne beregningen det er vist til i artikkelen i Aftenposten 8. desember. Det er dette tallet som er under 40, men det inneholder også mer oppdaterte tall for 2010 enn det som ligger i meldingen. Disse tallene har imidlertid ikke Helsedirektoratet publisert ennå.