Grunngiving

13. desember 2011, to dager etter at klimakonferansen i Durban var avsluttet, gjorde Canadas miljøvernminister Peter Kent det klart at Canada som første land trekker seg Kyoto-avtalen. Canada har ikke vært i nærheten av å etterleve sine forpliktelser siden avtalen ble inngått i 1997, og mye tyder på at landet nå trekker seg fra avtalen for å unnslippe en bot på 13 milliarder dollar for ikke å ha innfridd sine forpliktelser.
I 2007 kjøpte Statoil seg inn i oljesandproduksjon i Canada for 12 mrd. kroner gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation (NAOSC). Dette har gitt Statoil tilgang til oljesandfelt som fordeler seg over et areal på totalt 1100 km2 i skogområdene i Athabasca-regionen i Alberta.
Klimagassutslippene fra oljesandvirksomheten er en viktig årsak til Canadas manglende innfrielse av Kyoto-forpliktelsen. Økonomiske interesser knyttet til denne virksomheten er sannsynligvis også en viktig bakgrunn for at landet nå trekker seg fra Kyoto.
Statsministeren har tidligere forsvart Statoils oljesandprosjekt med at Canada har ratifisert Kyoto-avtalen, og at utslippene dermed er regulert gjennom Canadas utslippsforpliktelse. 29. august 2009 uttalte statsministeren følgende til Aftenposten:

"Hele klimaregimet er basert på at hvert land er ansvarlig for og må ta tak i sine egne utslipp. Utslipp i Canada er Canadas ansvar."

Canada er et sentralt OECD-land som Norge generelt har nære forbindelser til. Når landet nå ensidig bryter den eneste juridisk forpliktende klimaavtalen som finnes bør det vekke reaksjoner også fra den norske regjeringen som avtalepartner.