Dokument nr. 15:537 (2011-2012) Innlevert: 22.12.2011 Sendt: 22.12.2011 Svart på: 12.01.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske
Svein Flåtten (H): Norsk reiseliv og særlig norske hoteller vil utvilsomt bli rammet av de nylig iverksatte innkrenkningene i utenlandske bussoperatørers adgang til å drive transport i Norge. Hvilke konsekvensanalyser for norsk reiseliv har næringsministeren foretatt i denne anledning og hvilke råd eller uttalelser har NHD gitt samferdselsdepartementet før regler med så vidt stor potensiell negativ virkning på norsk reiseliv har blitt iverksatt?
Trond Giske: Den nærmere tolkningen av begrepet midlertidig persontransportkabotasje som trer i kraft 1. april 2012 er innført for å hindre sosial dumping, sikre jevne konkurransevilkår mellom norske og utenlandske operatører samt ivareta en norsk bussnæring. Vi har i den senere tid sett betydningen av en levedyktig transportnæring, senest ved askekrisen og de mange togendringene den siste tiden. Kabotasje er transport mellom steder i en annen stat enn der foretaket er hjemmehørende. Retten til å drive persontransportkabotasje må holdes separat fra de såkalte rundreisene, dvs. busser som kommer inn i landet med en gruppe passasjerer for så å transportere disse rundt i landet og deretter reise ut av landet med den samme gruppen. Disse transportene regnes som internasjonal transport og blir ikke omfattet av kabotasjereglene.Sommerne 2009 og 2010 satt mediene søkelys på uakseptable lønns- og arbeidsbetingelser som utenlandske operatører anvender overfor sine sjåfører under deres arbeid i Norge. Både opposisjonen på Stortinget og regjeringen reagerte på disse medieoppslagene, heriblant ga Høyres medlem i transportkomiteen Ingjerd Schou i Aftenposten 2. august 2010 uttrykk for at regjeringen måtte ordne opp i regelverket for å hindre den konkurransevridning norske turbilaktører var utsatt for. Regjeringen ved samferdselsministeren iverksatte straks et arbeid for bl.a. å få slutt på muligheten til å utnytte billig utenlandsk arbeidskraft ved kabotasjetransport i Norge. Dette arbeidet har resultert i en nærmere tolkning av midlertidig persontransportkabotasje som innebærer at utenlandske foretak kan drive kabotasje i Norge i 30 dager i strekk og maksimalt 45 dager i løpet av et kalenderår. Dette vil kontrolleres ved at vedkommende kjøretøy må registreres i et web-basert register for å kunne benytte seg at retten til å drive kabotasje med buss i Norge. Plikten til å registrere seg vil bli foreslått fastsatt i forskrift om internasjonal person- og godstransport samt kabotasje. Dette forslaget til forskriftsendring vil Samferdselsdepartementet sende på høring med det første. Dersom utenlandske transportører ønsker å drive transport i Norge i mer enn 45 dager i løpet av et år står de selvsagt fritt til å etablere seg i Norge og dermed konkurrere på lik linje med norske aktører basert på norske lønns- og arbeidsvilkår. Som næringsminister er jeg enig i at vi skal motarbeide sosial dumping i Norge. Dette har vært det overordnede målet i denne saken. Nærings- og handelsdepartementet har mottatt og vurdert en rekke innspill fra flere aktører med interesser i saken, også fra ulike organisasjoner tilknyttet norsk reiselivsnæring. Samferdselsdepartementet hadde saken på høring vinteren 2011. Høringen avdekket at det er forskjellige syn på den nærmere tolkningen av midlertidig persontransportkabotasje. Samtlige høringsinstanser som svarte innen høringsfristen, støttet en klargjøring av regleverket for kabotasje. Flere av høringsinstansene tok også til orde for en strammere definisjon av begrepet midlertidig kabotasje for buss. Blant aktørene i reiselivsnæringen støtter NHO Reiseliv opp om forslaget, mens Hovedorganisasjonen Virke er imot. Samferdselsdepartementet inviterte reiselivsnæringen og transportnæringen til et møte i departementet i juni 2011 for å diskutere saken. Møtet bekreftet uenigheten innad i reiselivsnæringen hva gjelder potensielle negative konsekvenser av regelendringen. Samtidig er dette en problemstilling der ulike hensyn må veies mot hverandre. For regjeringen er det hensynet til utenlandske arbeidstakeres uakseptable lønns- og ansettelsesforhold ved arbeid i Norge som har vært avgjørende.