Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:645 (2011-2012)
Innlevert: 17.01.2012
Sendt: 18.01.2012
Svart på: 03.02.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Er olje- og energiministeren enig med miljøvernministeren om at vi må iverksette tiltak for å øke strømprisene i Norge, blant annet ved å øke byggingen av kabler til Europa, slik at eksporten av strøm kan økes fordi en ønsker høyere strømpriser til norsk industri og norske forbrukere?

Grunngiving

Miljøvernminister Erik Solheim har på et møte med vindkraftbransjen sagt at vi må bygge flere kraftkabler til utlandet for å øke eksporten av strøm til Europa, blant annet for å øke strømprisene i Norge. Dette står i sterk kontrast til hva Olje- og energiministeren har uttalt tidligere, hvor han har sagt at han er negativ til mer kabling til Europa. Sett i lys av at norsk industri er svært konkurranseutsatt er det viktig at energiprisene er konkurransedyktige og ikke overstiger det Europa må betale for strømmen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Kraftprisen i Norge og Norden settes på kraftbørsen NordPool spot Prisene bestemmes ut fra den løpende markedssituasjonen i de nordiske landene og de landene som vi er knyttet til gjennom overføringsforbinde1sene. Prisene avhenger av samspillet mellom en rekke faktorer, hvis framtidige utvikling er usikker. Blant annet vil utviklingen i produksjonskapasitet, forbruk og tilgjengelig overføringskapasitet, samt prisutviklingen på ulike typer brensler og C02-kvoter være viktig for prisdannelsen.
Regjeringens mål er en sikker og robust kraftforsyning, i tillegg til å forvalte våre felles ressurser på en samfunnsøkonomisk effektiv og god måte. Overføringskapasitet mellom Norge og andre land bidrar til å styrke norsk forsyningssikkerhet, samtidig som en får mulighet til å avsette kraft når det er overskudd. Regjeringen mener at nye utenIandsforbinde1ser skal bygges når de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det vil være fornuftig for hele samfunnet.
Kraftutveksling gjør det mulig å dra gjensidig nytte av forskjeller i produksjonssystemer og forbruksmønster. Slik kan vi ta vare på verdiene som ligger i den norske vannkraften. Norsk vannkraft har vanligvis små prisvariasjoner over døgnet og den er billig og enkel å regulere. Imidlertid kan det være store variasjoner over sesonger og år, avhengig av tilsig, nedbørsmengde, temperatur og overføringskapasitet Andre energisystemer følger et annet mønster, ofte med store prisvariasjoner over døgnet men med mindre sesongvariasjoner. Det er ofte dyrere å regulere varmebasert kraftproduksjon på grunn av store oppstartskostnader.
Disse forholdene gjør at gevinsten fra utenlandsforbindelsene bidrar til verdiskaping uten at gjennomsnittsprisen på strøm i Norge nødvendigvis blir endret i særlig grad. Vannmagasinenes lagringsevne gjør at Norge kan importere når prisene er lavere på kontinentet, som om natten, i helger og ellers når det er et overskudd av vindkraft, og eksportere i timene på dagtid med høyest pris på kontinentet Utvekslingen gir en bedre samlet utnyttelse av kraftsystemet og øker verdien av den regulerbare vannkraften. I dagens system går inntektene fra overføringsforbindelsene tilbake til kraftsystemet ved at nettleien blir lavere enn den ellers ville ha vært.
Å bygge et tilstrekkelig overføringsnett for strøm er en kjerneoppgave i energipolitikken. Utenlandshandel forutsetter et robust overføringsnett Utviklingen i overføringskapasitet til utlandet må derfor sees i sammenheng med utviklingen av det innenlandske nettet, samt utviklingen i produksjon og forbruk av kraft nasjonalt og regionalt Statnett har nylig gjennomført en studie hvor de har vurdert hva som kreves og vil være teknisk mulig å knytte til nye utlandsforbindelser til Sørlandet i den neste tiårsperioden.
Det norske kraftsystemet er i dag tett knyttet til de andre nordiske landene, og har vært en del av et internasjonalt kraftmarked siden Nea-Järpströmmen ble bygget i 1960. Det skal det fortsatt være.