Vigdis Giltun (FrP): Det finnes i dag ingen rutiner eller systemer der det utveksles informasjon mellom land om personer som er fradømt retten til dyrehold, og sanksjoner ilagt i et land vil ikke være rettskraftige i andre land.
Hva vil statsråden gjøre for at rettskraftsvirkningene av en norsk straffedom, der domfelte fradømmes retten til dyrehold, også skal få virkning i våre naboland eller innenfor EØS-området?
Grunngiving
Vi ser mange eksempler på at dyr blir grovt vanskjøttet eller mishandlet, og at eierne i rettsaken fradømmes retten til dyrehold. Jeg mener at disse sakene er av så alvorlig karakter at det bør vurderes hvordan man kan sørge for at rettskraftsvirkningen følges opp når personen flytter, og at en dom bør får virkning i alle de nordiske landene eller innenfor EØS-området.
Jeg viser til et eksempel som var omtalt i Dagbladet 7. januar 2012 som omhandler en norsk kvinne som har blitt fradømt denne retten til dyrehold i all fremtid, men som nå har flyttet til Sverige og gjenopptatt dyreholdet. Denne saken har fått stor oppmerksomhet, og mange har spurt hvorfor det ikke er et bedre samarbeid mellom landene i slike alvorlige saker. I mange tilfeller ønsker den straffedømte å skaffe seg nye dyr, og i mange tilfeller flytter de også bopel. Hvis de enkelt kan unngå å forholde seg til dommen ved å flytte over landegrensene, har fradømmelsen av retten til dyrehold liten praktisk betydning. Problemstillingen rundt det med å flytte fra et land der forbud er nedlagt, for så å starte ny virksomhet i det nye landet, er også praktisk knyttet til andre straffbare forhold som er begått. På denne bakgrunn ønsker jeg statsrådens svar på ovennevnte spørsmål.