Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:651 (2011-2012)
Innlevert: 18.01.2012
Sendt: 19.01.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Svart på: 30.01.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Agderposten har den siste tiden gått grundig inn i sprengningsulykker som har skjedd i Aust-Agder de siste 14 årene. Det har vært 61 ulykker, og bare 37 av dem er registrert. Det virker spesielt at det er så store mørketall på et så alvorlig felt. Det er viktig med et strengt regelverk, men Agderpostens reportasjer viser også at det er behov for mer og bedre kontroll av bransjen.
Hvor mange sprengningsulykker skjer nasjonalt, hvilke konsekvenser får en ulykke og hva er gjort for å hindre nye ulykker i å skje?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis opplyse om at spørsmålet var stilet til Arbeidsministeren, men er videresendt Justisministeren som ansvarlig statsråd for dette fagfeltet.
Håndtering av eksplosiver er regulert gjennom forskrift 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er fag- og tilsynsmyndighet for håndtering av eksplosiver.
Eksplosiver kan i ukyndige eller urette hender forårsake stor skade. Det er også bakgrunnen for at enhver håndtering av eksplosiver, fra produksjon til destruksjon, er strengt regulert gjennom krav om tillatelser.
Det er ledelsen i den virksomheten som utfører sprengningsarbeidet som har ansvar for at arbeidet blir risikovurdert, planlagt og utført på en sikker måte. I tillegg skal ledelsen i virksomhet som bestiller et sprengningsoppdrag, også sørge for at sikkerheten blir ivaretatt, og påse at den virksomheten som faktisk utfører sprengningsarbeidet, ivaretar sine plikter etter regelverket.
Alle uhell med eksplosiver skal meldes til DSB. De siste fem årene er det totalt sett registrert 204 uhell med eksplosiver, 13 med personskader, men ingen omkomne. Det ble registrert 45 sprengningsuhell i 2011. Det er antatt at det er visse mørketall på dette området, slik at det reelle antallet ulykker er noe høyere.
I 2010 ble det innført regler som skjerper kravene til opplæring og kompetanse for dem som skal utføre sprengningsarbeid. Reglene innebærer blant annet en heving av grunnkompetansen for bergsprengere og krav om at virksomhetene ansetter bergsprengningsleder med særskilt kompetanse, opplæring og erfaring i hvordan sprengningsarbeid planlegges og utføres. Bakgrunnen for endringene var blant annet at mange ulykker med eksplosiver kunne tilbakeføres til mangelfull planlegging av sprengningsarbeidet.
Det er i tillegg innført krav om fornyelse av sertifikater hvert 5. år, og ved fornyingen må det gjennomføres et oppfriskningskurs med bestått prøve. Disse reglene er innført med en overgangsordning som utløper 1. januar 2013.
DSBs tilsyn på eksplosivområdet skal bygge opp under målsettingen om at den lovlige håndteringen av eksplosiver skal skje uten uhell, og at eksplosiver ikke kommer på avveie. Begrensede tilsynsressurser og et svært omfattende tilsynsområde gjør at det i planleggingen av tilsyn må foretas en streng prioritering, både ved utvelgelse av tilsynsobjekter og ved valg av tema for tilsyn. Ved planleggingen av tilsynet legges der derfor vekt på områder hvor mangler og avvik innebærer størst risiko for skade.
Under tilsynsplanleggingen legges det også vekt på virksomheter og aktører hvor det er mistanke om at forholdene ikke er tilfredsstillende. Ut i fra ovennevnte faktorer prioriterer DSB i hovedsak følgende områder for tilsyn på eksplosivområdet:

-Oppbevaring av eksplosiver
-Storulykkevirksomheter
-Bruk av eksplosiver

Som ledd i dette gjennomførte DSB i 2011 blant annet en tilsynsaksjon i Agder relatert til transport og bruk av eksplosiver, med bakgrunn i de forholdsvis mange sprengningsulykkene i området.
Ved tilsyn avdekkes feil og mangler som, avhengig av forholdets art og alvorlighetsgrad, vil kunne foranledige ulike reaksjoner fra DSBs side. I noen tilfeller fatter DSB vedtak om å stanse videre sprengningsarbeid inntil virksomheten kan dokumentere at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt. Dersom det foreligger alvorlige brudd på grunnleggende sikkerhetsbestemmelser, vil DSB kunne trekke tilbake sprengningssertifikat, og eventuelt anmelde forholdet til politiet, ved overtredelser av mulig straffbar karakter. I 2011 ble totalt 3 sprengningsarbeider stanset, 7 sertifikater ble inndratt, og ett forhold ble politianmeldt.
DSB har opplyst at det de siste årene har vært en god og konstruktiv dialog med bransjene som representer virksomhetene som håndterer sprengstoff. Det er forventninger om at bransjen tar sikkerheten på alvor og iverksetter tiltak som er nødvendige for at uhell med sprengstoff ikke finner sted, og at sprengstoff ikke kommer på avveie.