Skriftleg spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:730 (2011-2012)
Innlevert: 26.01.2012
Sendt: 27.01.2012
Svart på: 08.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hva er regjeringens vurdering av EUs nye personvernregler for behandling av nettdata, og når og hvordan vil Stortinget bli involvert i arbeidet med disse forslagene til endringer?

Grunngiving

EUs nye personvernregler for behandling av nettdata, ble nettopp lagt frem. Det nye lovforslaget inneholder blant annet en regel om at alle personer skal kunne ta med seg sine personlige data - fra en leverandør til en annen. Det betyr i praksis at man som eksempelvis Facebook-bruker skal kunne få med seg alle bilder og annet man ønsker å bringe med seg til et annet sosialt medie, for eksempel Google+. Dette er et svært viktig prinsipp, og tilsvarer det som skjedde i telemarkedet for noen år siden, ved at man skal få med seg telefonnummeret sitt når man skifter mobilleverandør. Dette innebærer at man kan i nettmarkedet konkurrere på bedre personvern og datahåndtering. Det er svært viktig at regjeringen deltar aktivt overfor EU og tidlig involverer Stortinget. Behandlingen av datalagringsdirektivet synliggjorde til dels hvor på etterskudd Norge har vært i denne type prinsipielle og rettslige spørsmål.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: EU-kommisjonen presenterte 25. januar 2012 en reform for modernisering av EUs personvernregler. Kommisjonen foreslår to nye regelverk:

- en generell forordning om behandling av personopplysninger og overføring av disse
- et direktiv for myndighetenes behandling av personopplysninger ved forebygging, etterforsking og straffeforfølging av lovbrudd, og ved straffegjennomføring.

Forordningen skal erstatte gjeldende personverndirektiv 95/46/EF, som er inntatt i EØS-avtalen og som i stor grad ligger til grunn for personopplysningsloven. Direktivet skal erstatte rammebeslutning 2008/977/JIS for personvern innen politisamarbeid og annet rettslig samarbeid i straffesaker, som er inntatt i Schengen-avtalen og gjennomført i politiregisterloven.
I følge Kommisjonen er viktige målsetninger med reformen å styrke individers rett til personvern, sikre at borgerne er informert om hva som skjer med deres personopplysninger og sette dem i stand til å håndheve sine rettigheter mer effektivt.
Jeg ønsker forslagene fra EU-kommisjonen velkommen. Jeg støtter Kommisjonen i at den teknologiske utviklingen siden personverndirektivet ble vedtatt for 17 år siden, tilsier at det er på tide å gjennomgå reglene for å sikre at de er tilpasset vår digitale virkelighet.
Når det gjelder det nærmere innholdet i forslagene, er det ennå for tidlig å si hva regjeringens posisjon er. Forslagene er omfattende og berører en rekke ulike sektorer. Jeg har iverksatt en prosess for å fastlegge Norges syn på forslagene, der berørte departementer og andre aktører skal trekkes inn.
Jeg ønsker å legge til rette for at Norge skal ta aktiv del i den videre lovgivningsprosessen i EU. I Rådet skal saken behandles i de aktuelle arbeidsgruppene, og arbeidet vil starte opp i slutten av februar. Jeg vil arbeide for at forslagene i størst mulig grad blir behandlet i Rådets fellesorgan, der Norge deltar på lik linje med EUs medlemsland.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan Stortinget skal involveres i arbeidet, er det etter min vurdering naturlig at Stortinget orienteres om saken i Stortingets Europautvalg. Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om tidspunktet for orienteringen. Dersom de nye reglene forutsetter lovendringer, vil Stortinget bli orientert også gjennom lovarbeidet.