Skriftleg spørsmål fra Siri A. Meling (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:761 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Svart på: 17.01.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): Som følge av beredskapskrav til damsikkerhet gjennom damsikkerhetsforskriften, retningslinjer for fyllingsdammer og sjablongvedtak i NVE, regner vannkraftprodusentene med å måtte investere milliardbeløp i de nærmeste årene. Norske damanlegg regnes allerede for å være blant de sikreste i verden.
Hvilke kost-nytte analyser er utført i forkant av at disse kravene stilles fra NVE og har disse vurderingene vært politisk behandlet?

Grunngiving

I NRK Rogaland 31.januar 2012 fremkom opplysninger om at utbedringer av Svartedammen i henhold til nye beredskapskrav fra NVE beløper seg til om lag 100 millioner kroner. Disse kravene vil nasjonalt innebære betydelige investeringskostnader og det stilles spørsmålstegn ved nytteverdien veid opp mot investeringskostandene.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Dambrudd kan få store konsekvenser. Det er derfor viktig både for innbyggere, anleggseiere og myndigheter at regelverket er utformet og blir anvendt slik at norske damanlegg er sikre. Dammer med skadepotensial skal utføres og vedlikeholdes slik at de kan stå imot alle tenkelige påkjenninger. Sikkerhetskravene er fastsatt slik at vi skal unngå store damulykker i Norge.
Ny forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) trådte i kraft 1. januar 2010. Den nye forskriften innebærer endringer i enkelte kriterier, men er samlet sett ikke ment å innebære noen innskjerping av regelverket. Hovedformålet var derimot å samle, forenkle og effektivisere eksisterende regelverk. I arbeidet med ny forskrift ble det foretatt en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for anleggseiere. Kost-nytte analyse for sikkerhetskravene ble ikke gjort ettersom forskriften ikke hadde til hensikt å skjerpe kravene.
De fleste dammer ble bygget før de første damforskriftene ble gjort gjeldende i 1981. Det betyr at mange dammer ikke er bygget etter moderne sikkerhetskrav, og at de trenger oppgradering/vedlikehold. Dersom de nye reglene utløser store nye investeringer, må det derfor bety at dammene ikke oppfyller krav som har eksistert i mange år.
På midten av 1990-tallet ble det innført krav om revurdering av dammer der dammens sikkerhet skal kontrolleres i forhold til gjeldende krav. Dammer i de høyeste konsekvensklassene skal revurderes hvert 15 år. Revurdering har ført til at mange dammer må bygges om/rehabiliteres, og mange vil få tilsvarende krav i årene framover. Det ligger for øvrig en innebygget risikovurdering i regelverket gjennom prinsippet "jo større bruddkonsekvenser, desto strengere krav".
Alle dammer skal klassifiseres etter den nye forskriften. Noen av vedtakene fra NVE om klassifisering er påklaget til departementet. Jeg er opptatt av at vedtakene skal plassere anleggene i den konsekvensklasse som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig sikkerhetsnivå, men ikke høyere.
Mitt viktigste anliggende er uansett at ulykker ikke skal skje, og at folk som bor nedenfor våre damanlegg skal føle seg trygge.