Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:816 (2011-2012)
Innlevert: 09.02.2012
Sendt: 10.02.2012
Svart på: 17.02.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Stami rapport 21 (2008) Arbeidstid og helse; dokumenterer at lange arbeidsdager fører til økt ulykkesrisiko og risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer. Ansatte ved ortopedisk avdeling på sjukehuset i Elverum ønsker å innføre 12-timers vakter, i første omgang som prøveordning, for å få mer helgefri. Flere sykehus har lignende forsøk.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det ikke via dispensasjoner innføres vaktlengder som kan gi alvorlige konsekvenser?

Grunngiving

Fra Rapporten Arbeidstid og helse fra STAM fra 2008, som er en litteraturstudie av forskning på området, kan vi lese at de siste årene har det vært en betydelig økning i andel arbeidstakere som arbeider skift eller turnus i hovedjobben. I dag omfatter dette ca. en av fire ansatte i Norge. Det har i de senere år foregått betydelig forskningsinnsats internasjonalt vedrørende mulige helse- og sikkerhetseffekter av ulike arbeidstidsbelastninger.
Rapporten gir en oppdatert oversikt over, og faglig vurdering av forskningsstatus på området, med hovedvekt på epidemiologiske studier.

7000 artikler er vurdert

Nærmere 7000 artikler ble initialt identifisert og sammenholdt med forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. De 443 inkluderte artiklene som dette resulterte i ble kvalitetsvurdert etter et score-system utviklet ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Basert på dette har forfatterne beskrevet forskningsstatus på de aktuelle områdene. En slik systematisk tilnærming har vært viktig som grunnlag for en balansert vurdering av status vedrørende ulike arbeidstidsordningers mulige effekter på helse, sikkerhet og funksjon.

Lange arbeidsdager gir økt ulykkesrisiko

Lange arbeidsdager/økter gir økt ulykkesrisiko, noe som underbygges av observasjoner av gradvis reduksjon av yteevne ved arbeid utover normal arbeidstid. Lange arbeidsdager gir også økt risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer.

Det er også et politisk press på å såkalt " myke opp" arbeidstidsbestemmelsene. Dette presset tar ikke inn over seg disse forskningsresultatene.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv (Arbeidslivsmeldinga) står det:

”Ei rekkje studiar har dokumentert at lange arbeidsdagar er assosierte med større risiko for arbeidsulykker, noko som blir underbygd av observasjonar av gradvis redusert yteevne ved arbeid utover normal arbeidstid. Fleire studiar tyder på ein vesentleg auke i ulykkesrisiko ved arbeid utover 8 timar per dag, men effekten er tydelegast ved lange arbeidsøkter utover 12 timar, der mange studiar viser ei dobling av ulykkesrisikoen”.

Denne teksten bygger blant annet på Stamis rapport ”Arbeidstid og helse” fra 2008. Et sentralt funn i rapporten er at lange arbeidsdager øker risikoen for ulykker og psykiske plager/ubehag. Effekten er moderat når det gjelder psykiske plager, og for psykiske diagnoser er dokumentasjonen mangelfull. Rapporten konkluderer også med at lange arbeidsdager sannsynligvis gir ”noe økt risiko” for muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer. Dokumentasjonen for dette er begrenset.
Når det gjelder den konkrete arbeidstidsordningen representanten viser til, er det imidlertid planlagt å benytte to tolv timers vakter i helgene for å redusere antallet helgevakter. Omleggingen vil medføre at arbeidstakerne går fra å jobbe hver tredje helg til hver sjette helg. Stamis rapport gir ikke grunnlag for å hevde at kun to tolv timers vakter hver sjette uke medfører økt risiko for psykiske eller somatiske plager eller lidelser. Det fremkommer også i rapporten at lange skift kan fungere, forutsatt at det er tilstrekkelig fritid mellom skiftene, og nok hvilepauser.
Som omtalen av arbeidstid i Arbeidslivsmeldinga viser, tar regjeringen resultater fra forskning om effekter av arbeidstid på alvor. Stamis litteraturgjennomgang av ulik forskning dokumenterer på en god måte at de begrensningene i arbeidstiden som i dag finnes i arbeidsmiljøloven er relevante og viktige.
Lovens system er slik at den angir hovedregler for arbeidstid. Fra disse hovedregler er det ulike muligheter til å avtale unntak, eller søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. Arbeidstilsynet har god kompetanse på spørsmål knyttet til arbeidstid, og tilsynet har ført en streng praksis når det gjelder godkjenning av lange arbeidsøkter. Ved søknader om utvidet arbeidstid legger Arbeidstilsynet særlig vekt på hensynet til at den utvidede arbeidstiden ikke må øke faren for helseskader eller arbeidsulykker. I tillegg blir det vurdert om ordningen kan medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger for arbeidstakerne. Tilsynet ser også de utvidede vaktene i sammenheng med deres plassering i relasjon til fri- og avspaseringsperioder.
Jeg har tillit til at Arbeidstilsynet forvalter dispensasjonsadgangen på en god måte.