Skriftleg spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:825 (2011-2012)
Innlevert: 13.02.2012
Sendt: 14.02.2012
Svart på: 27.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for hvorledes hun ser for seg at politiets ressurssituasjon kan bedres ved klargjøring av ansvar mellom politi, barnevern og psykiatri, samt redegjøre for den nærmere bakgrunnen for ulikt regelverk for refusjon knyttet til henholdsvis barnevern og psykiatri?

Grunngiving

Politiets ressurssituasjon er krevende. Stadig flere oppgaver gjør den enkelte politimesters handlingsrom lite. Utfordringene knyttet til barnevern og psykiatri får også betydning for politiet. Transport av psykisk syke eller barn som f.eks. har rømt fra institusjon stiller politiet på prøve ressursmessig, ikke minst i områder hvor det ikke er etablert døgnåpen barnevernsvakt. Regelverket for politiets bistand knyttet til psykiatri ser ut til å tolkes ulikt i ulike deler av landet. Videre er det ulikt regelverk knyttet til refusjon. Mens politiet kan få refundert kostnader knyttet til transport av psykisk syke fra de regionale helseforetakene, foreligger ikke slik refusjonsmulighet knyttet til politiets håndtering av barnevernsbarn. Undertegnede ber statsråden redegjøre for hvorledes hun ser for seg at politiets ressurssituasjon kan bedres ved klargjøring av ansvar mellom politi, barnevern og psykiatri. Det bes også om en redegjørelse for den nærmere bakgrunnen for ulikt regelverk for refusjon knyttet til henholdsvis barnevern og psykiatri.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Politiets plikt til å yte nødvendig bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern følger av politiloven § 2 nr. 5, jf. Lov om psykisk helsevern §§ 3-1, 3-5 og 3-8, jf § 1-3. Politiets plikt til å bistå med tilbakeføring etter rømming fra barnevernsinstitusjon fremgår av politiloven § 2 nr. 5, jf. barnevernloven § 6-8. Det er et krav i henhold til ovennevnte bestemmelser at bistand fra politiet skal vurderes som nødvendig.
Politidirektoratet og Helsedirektoratet har utgitt et felles rundskriv om «Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og ansvar», rundskriv 2006/011 som blant annet gir nærmere retningslinjer for politiets bistandsplikt ved tvungent psykisk helsevern, vurderingen av nødvendighetskriteriet, samt for dekning av utgifter i forbindelse med politiets bistand. Det er i forbindelse med nødvendighetsvurderingen presisert at politiet ikke kan benyttes som ren transporttjeneste og at anmodning om bistand ikke kan være begrunnet i ressursmangel i helsetjenesten. Politiet kan heller ikke benyttes til ren oppsporing av pasienter som ikke møter til avtalt tid eller rømmer fra institusjon. Revidert utgave av rundskrivet sluttføres i disse dager. Formålet med revisjonen er ytterligere å klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen, kostnadsfordelingen og rammene for samarbeidet mellom politiet og helsetjenesten på dette området.
Det er videre under arbeid et felles rundskriv fra Politidirektoratet og Barne-, omsorgs- og familiedirektoratet (BUFDIR) om retningslinjer for oppgave- og ansvarsfordeling mellom barneverntjeneste, politi og institusjon når barn og unge rømmer fra barneverninstitusjon. Formålet med retningslinjene er, i tillegg til å klargjøre oppgave- og ansvarsfordelingen mellom barneverninstitusjon og kommunal barneverntjeneste, også å styrke samarbeidet mellom barnevern og politi. Det vil også her bli gitt retningslinjer for nødvendighetsvurderingen.
Politiets bistand til annen offentlig myndighet er å betrakte som en ordinær politioppgave. I utgangspunktet er derfor politiet selv ansvarlig for utgifter som pådras i forbindelse med utførelsen av denne type oppgaver, med mindre annet er særskilt fastsatt.
Det følger av spesialhelsetjenesteloven § 5-2 at det regionale helseforetak i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern i den utstrekning disse utgiftene ikke dekkes av folketrygdens regler. Hvor politiet anmodes om nødvendig bistand til transport i forbindelse med psykisk helsevern, ytes politiet reise-, oppholds- og arbeidsgodtgjørelse av de regionale helseforetak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og spesialhelsetjenesteloven § 5-5 og forskrift av 04.07.2008 om rett til dekning av utgifter ved pasientenes reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften).
Det foreligger ikke tilsvarende refusjonsadgang for politiets bistand til barnevernet. Det kan riktignok anføres at en refusjonsordning som gir barnevernet ansvar for alle utgiftene knyttet til eget fagfelt, både kan bidra til at bruken av politiet som bistandsorgan begrenses til det absolutt nødvendige og vil synliggjøre de samlede utgiftene på fagfeltet. På den annen side dekkes utgiftene både til barnevern og politi over statsbudsjettet og en bør unngå kompliserende administrative rutiner mellom politiet og barnevernet for å fordele aktuelle kostnader.
Politiet har, i kraft av sin særstilling som samfunnets sivile maktapparat, en plikt til å yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres virksomhet når dette følger av lov eller sedvane, og ellers gripe inn av eget tiltak på andre myndighetsområder hvor dette antas nødvendig for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier. Det er i politiinstruksens § 13-1 presisert at politiet herunder skal gi organets tjenestemenn vern og hjelp dersom de er truet, hindret eller forulempet på annen måte under sin virksomhet.
Politiets ressurssituasjon på dette området ivaretas primært gjennom å styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og psykiatri, og å gi klare retningslinjer for nødvendighetsvurderingen av politiets bistand. Som vist til ovenfor, samarbeider Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, omsorgs- og familiedirektoratet om felles retningslinjer som skal ivareta dette.