Grunngiving

Jeg viser til St.prp. nr. 76 (2001-2002) Om delvis bompengefinansiering av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø.
Omtale av mål og trafikkmessige virkninger fremkommer som gjengitt under:

"4.1 Kollektivtransport

En viktig del av Bergensprogrammet er satsingen på kollektivtransport. Kollektivsatsingen er innrettet på flere tiltak, der Bybanen mellom sentrum og Flesland er definert som det viktigste enkeltprosjektet. I tillegg skal det gjennomføres framkommelighetstiltak og prioritering for kollektivtrafikken (buss og taxi) både på tilfarts- og hovedveger i ytre by og i sentrum. Kollektivsatsingen innebærer et trendbrudd der kollektivtrafikken skal ta en større del av trafikkveksten, og dermed bidra til å redusere de problemene som økt trafikk på vegnettet vil medføre. Målet er å tilrettelegge for at trafikkveksten kan tas med kollektivtrafikken, slik at kø- og miljøproblemene i Bergen dempes.

5.2 Trafikkmessige virkninger

Begrunnelsen for å etablere en Bybane i sørkorridoren er at den forventede trafikkveksten vil føre til kapasitetsproblemer i dette området. Ved å bygge en Bybane vil transportkapasiteten og kapasitetsreserver i sørkorridoren øke. Trafikkanalysen kan imidlertid ikke påvise at det blir en reduksjon i biltrafikken ved å etablere en Bybane. Analysene tyder på at det er dagens busspassasjerer som vil reise med Bybanen. Begrensninger i trafikkmodellene gjør det imidlertid vanskelig å framstille et egnet tallgrunnlag. Samtidig viser resultater fra byer i Norge og utlandet at kollektivtransportens konkurransekraft i betydelig grad er blitt styrket gjennom utbygging av løsninger med samordning mellom buss og bane."

Jeg viser videre til St.prp. nr. 75 (2004-2005) Om revidert bompengeordning for Bergensprogramme der det bl.a. heter (pkt 4.2):

"Når det gjelder trafikktall, har Bergen kommune hevdet at det er om lag 40 millioner kollektivreiser i året i Bergensområdet, mens Statens vegvesen mener det riktige er omlag 21,5 millioner reiser. TØIs konklusjon er at det beste anslaget er 30-33 millioner reiser pr år. Antallet reisende har betydning for beregning av prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, kapasitetsberegninger og billettinntekter.
Konklusjonene fra arbeid som er gjennomført av blant annet TØI og Sintef, er at bygging av Bybanen i Bergen ikke vil påvirke reisemiddelfordelingen mellom bil og kollektivtrafikk. Bybanen vil derfor ikke avlaste vegnettet for biltrafikk og redusere behovet for framtidige veginvesteringer. Statens vegvesen har i sin vurdering konkludert med at bygging av Bybanen vil føre til økt behov for veginvesteringer fordi en banetrase vil legge beslag på vegareal i Inndalsvegen og Bjørnsons gate. Trafikken fra disse vegene flyttes da over på annet vegnett som dermed må rustes opp for å kunne ta i mot den økte trafikken, jf. omtalen av de såkalte «hasteprosjektene» nedenfor. Statens vegvesen konkluderer dermed med at det ikke kan dokumenteres at Bybanen oppfyller kravene om alternativ bruk av riksvegmidler slik disse er formulert i St.prp. nr. 1 (2001-2002)."

For et så stort prosjekt som Bybanen - med så stor usikkerhet knyttet til effekt - bør det foretas prosjektrevisjon/effektkontroll. Trinn 2 er under bygging og trinn 3 under planlegging og finansiering skjer med bompenger. Dette underbygger behovet for etterkontroll av trinn 1.