Dokument nr. 15:844 (2011-2012) Innlevert: 15.02.2012 Sendt: 16.02.2012 Svart på: 21.02.2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Per Roar Bredvold (FrP): Ser statsråden en mulighet for ytterligere lemping på boplikt på landsbrukseiendommer?
Lars Peder Brekk: Reglene om boplikt på landbrukseiendommer er lovfestet i konsesjonsloven, og begrunnet ut fra hensynet til bosetting, en helhetlig ressursforvaltning og hensynet til kulturlandskapet. Lovbestemt boplikt på landbrukseiendom oppstår hvis nær slekt eller odelsberettiget overtar en eiendom med bolighus som består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog. Disse arealgrensene ble valgt ved lovendringen i 2009. I Ot.prp.nr. 44 (2008-2009) heter det om arealgrensen og boplikt:”Departementet mener bestemmelsene om boplikt bør omfatte eiendommer som folk flest oppfatter som en landbrukseiendom og som det er boligmasse på… Departementet mener at eiendommer som fyller kravene til odlingsjord i departementets forslag til nye arealgrenser i odelsloven (se punkt 6.1) har tilstrekkelig ressursgrunnlag til at de vil bli oppfattet som landbrukseiendom. Selv om høringsinstansene har hatt ulike oppfatninger av hvor arealgrensene bør trekkes, oppfatter departementet at det er alminnelig tilslutning til departementets syn om at odelseiendom og eiendommer boplikten gjelder for bør ha like grenser.”I Meld. St. 9 (2011-2012), Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, er det lagt til grunn at de juridiske virkemidlene i eiendomspolitikken i all hovedsak er oppdatert i forhold til de behov som foreligger i dag. Det er videre lagt til grunn at arealgrense for konsesjon og reglene om bo- og driveplikt ligger fast.Jeg mener det er et riktig standpunkt. Senest i skriftlig svar på spørsmål 1541 fra juni 2011til representanten Bredvold som også gjaldt forslag om å lempe reglene om boplikt, ga jeg følgende begrunnelse for mitt syn: ”Den lovbestemte boplikten påvirker hvem som rent faktisk overtar landbrukseiendom, og dermed hvordan eiendommene vil bli brukt. Ved familieoverdragelser vil mange kanalisere eiendommen til den i familien som ønsker og er i stand til å bo på eiendommen. I tillegg kan plikten få noen av dem som er i tvil om de vil flytte til eiendommen til å flytte dit. Plikten vil dessuten kunne føre til at noen av dem som ikke selv ønsker å bo selger eiendommen videre til andre som ønsker å bo på og drive eiendommen. Reglene har dermed en direkte betydning for bosettings- og distriktspolitikken, for helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Dette er viktige samfunnshensyn som må veie tyngre enn eierens rett til å råde over eiendommen som han eller hun selv ønsker. De aktuelle hensynene gjør seg gjeldende uavhengig av om eiendommen bare består av skog eller om det hører både jord og skog til eiendommen.” Jeg ser ikke behov for å utdype denne begrunnelsen ytterligere i tilknytning til det spørsmålet som nå er satt fram fra representanten Bredvold.