Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:855 (2011-2012)
Innlevert: 16.02.2012
Sendt: 17.02.2012
Svart på: 24.02.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I rapporten fra OECD "Economic Survey of Norway 2012" fortelles det at Norge ligger på topp i verden når det gjelder offentlige utgifter i forhold til fastlands-BNP. Dette indikerer at Norges bestrebelser på å redusere offentlige utgifter ikke er effektive.
Hvilke tiltak vil ministeren ta i bruk for å effektivisere offentlig forvaltning og redusere offentlige utgifter?

Grunngiving

Mye tyder på at det er et stort misforhold i Norge mellom offentlige utgifter og offentlige tjenester til befolkningen. På en rekke sektorer ligger Norge dårlig an i forhold til andre sammenliknbare land. Norsk infrastruktur, som veier, er den dårligste i Vest-Europa. Resultatene i norsk skole ligger under gjennomsnittet i OECD-landene. Norske sykehus sliter med foreldet utstyr. Norsk politi er underbemannet og underfinansiert, og i deler av Norge er trygghet for liv og eiendom svært dårlig ivaretatt. I sum synes det temmelig klart at det må skje gjennomgripende reformer som dreier offentlige utgifter i retning av bedre tjenester til befolkningen, samtidig som utgiftene holdes under kontroll.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Målt i forhold til samlet BNP er de offentlige utgiftene noe lavere enn gjennomsnittet for euroområdet. Dette må ses i sammenheng med at petroleumsinntektene gir et ekstraordinært bidrag til BNP i Norge, og en tilsvarende lav utgifts andel. Det er derfor vanlig, som OECD her har gjort, å måle offentlige utgifter som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Målt på denne måten er de offentlige utgiftene i 2012 om lag som gjennomsnittet for de siste 25 perioden. Når offentlige utgifter måles som andel av fastlands-BNP, framstår de som forholdsvis høye i Norge sammenliknet med nivået i andre land. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge vil imidlertid overvurdere finansieringsbyrden på lang sikt. Dette har bl.a. sammenheng med at en ser bort fra alternativ anvendelse av ressursene som nå brukes i petroleumsvirksomheten.
De vesteuropeiske landene har gjennomgående en mer omfattende velferdsstat enn andre OECD-land. Offentlige utgifter som andel av BNP er høyere i de skandinaviske landene enn i euroområdet. Dette skyldes særlig at de skandinaviske land har en godt utbygd velferdsstat der tilbudet av barnehager, utdanning og helse i hovedsak er offentlig drevet og finansiert gjennom skatter. Videre er det stor forskjell fra land til land i det offentliges ansvar for alderspensjoner.
Spørsmålet fra representanten Hagesæter synes å legge til grunn at det er et mål i seg selv å ha lave offentlige utgifter. Det stemmer ikke. Det forholdsvis høye offentlige utgiftsnivået i Norge er et resultat av bevisste politiske valg under skiftende regjeringer. Regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor også i framtiden. Nettopp derfor er det et mål at offentlig sektor er effektivt organisert og drevet, slik at vi får best mulig resultater ut av pengene våre. Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen vil regjeringen forsterke, forbedre og fornye den norske samfunnsmodellen.
Fornyingen av offentlig sektor skal skje gjennom forbedret bruk av teknologi, utnytting av beste praksis, en mest mulig hensiktsmessig organisering, utvikling av de ansattes kompetanse og bedre bruk av deres talenter, ideer og evne til å finne gode løsninger.
Jeg vil spesielt trekke fram digitalisering av offentlig forvaltning og utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger som helt sentrale områder i regjeringens strategi for effektivisering av offentlig sektor. I statsbudsjettet 2012 signaliserte regjeringen at vi ønsker å øke farten på utviklingen av offentlige digitale tjenester. Vi foreslo derfor store bevilgninger til IKT-relaterte formål og statlige IKT-prosjekter, bla. 220 millioner kroner til modernisering av IKT-løsninger i Nav, 80 millioner kroner til modernisering av IKT-løsninger i politiet og 162 millioner kroner til videreutvikling av Altinn.
Regjeringen vil fortsette satsingen på digitaliseringen av offentlig sektor, og satsingen på fellesløsninger for å understøtte dette. Dette vil innebære store skritt i retning av effektivisering av offentlig forvaltning og reduserte offentlige utgifter.