Grunngiving

I sitt svar skriver statsråden at fritaket ble avviklet 1. januar 2010. Det er mye som tyder på at dette er et diskusjonstema. Jeg har fått opplyst fra kompetent hold at frem til desember 2011 ble fritaket praktisert som normalt. 8. desember 2011 ble det sendt et brev hvor Skattedirektoratet konkluderer med at fritaket allikevel var falt vekk nesten to år i forkant. Det er jo et problem at en etablert ordning faller bort, og at bortfallet gis en form for tilbakevirkende kraft. Videre kan bortfallet være i strid med Stortingets forutsetninger fra vedtagelsen av ny merverdiavgiftslov. Dessuten forverres problemet av at SKD ikke synes å ha noe klart svar på hvordan aktørene skal løse de utfordringer som nå er oppstått.
Regelendringen går isolert sett kun på registreringsplikten, men resultatet er at en stor gruppe utenlandske næringsdrivende mister adgangen til refusjon. Grovt sett kan utenlandske næringsdrivende som driver virksomhet mot Norge deles opp i to grupper; 1. næringsdrivende som ikke har fast driftssted i Norge. Dersom disse betaler merverdiavgift i Norge kan de kreve denne refundert. 2. næringsdrivende som har fast driftssted i Norge. Disse kan ikke kreve refusjon, men må registrere seg på normalt vis.
Meningen med den nye loven var først og fremst å få en mer oversiktlig lovtekst, ikke nødvendigvis å gjøre store endringer i avgiftssystemet. Det er derfor presisert i proposisjonen: "Med unntak for de innholdsmessige endringene som er skissert ovenfor, er bestemmelsene i lovforslaget utformet med sikte på uendret realitet eller mindre realitetsendringer."
Registreringsfritaket var ikke nevnt i proposisjonen, og alle parter forventet derfor at fritaket ble videreført. Fritaket er faktisk med i Merverdiavgiftshåndboken 2011. Jeg er også kjent med at utenlandske selskap fikk aksept for at de var omfattet av registreringsfritaket så sent som i oktober 2011. Skatteetatens begrunnelse er at deres hjemmel er falt bort, men ut fra lovens forarbeider er det helt klart at det var aldri noen intensjon om at denne ordningen skulle vekk.
Det blir derfor noe misvisende når statsråden presenterer saken som om det gjelder en ordning som ikke ble videreført, og som man nå vurderer om man skal ta inn igjen. Realiteten er at det er en ordning som skulle videreføres, og som alle parter har ment ble videreført.
Mitt spørsmål gjaldt transportselskaper, men vil også være aktuelt for f. eks cruisebåter, fly og tog. Situasjonen i dag er at utenlandske bedrifter får ekstra administrative oppgaver for å dokumentere inntekt som uansett ikke skal avgiftsbelegges i Norge. Flere firma sitter på flere millioner i refusjonskrav som de nå kommer til å ta opp med sine lands myndigheter. Jeg er kjent med at det danske og svenske motstykket til Lastebileierforbundet har begynt å engasjere seg ovenfor sine politiske myndigheter.
Bransjen mener bestemt at det er skapt et problem uten politisk grunnlag og opplever at skatteetaten ikke forstår eller ønsker å forstå problemene som er oppstått. Jeg er også kjent med et rundskriv fra Skatt Øst etter mitt første spørsmål som i praksis informerer om å fortsette dagens praksis. På denne bakgrunn ber jeg statsråden sette seg grundig inn i saken og bidra til at saken løser seg på en bedre måte enn hittil.