Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:903 (2011-2012)
Innlevert: 23.02.2012
Sendt: 24.02.2012
Svart på: 02.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Da den nye offentlighetsloven ble innført var Stortingets intensjon at den skulle gi innsyn i offentlige selskaper. Over 1 000 selskaper uten ansatte er unntatt dette, til tross for at de forvalter enorme verdier. Bestemmelsene om innsyn i virksomheter er viktig blant annet for å forebygge korrupsjon og sikre legitimitet blant befolkning.
Hva var hensikten med unntaket i loven, og ser statsråden noe behov for å revurdere lovverket i lys av dagens situasjon?

Grunngiving

Den nye offentlighetsloven kom i 2009. Hovedregelen er at loven gjelder for virksomheter der det offentliges eierandel gir mer enn 50 prosent innflytelse over driften.
Kommunal Rapport har avdekket at 1.044 kommunalt eide virksomheter som innfrir lovens hovedregel, likevel ikke er omfattet av loven.
Årsaken er at de mangler ansatte. Selv om man ikke har ansatte er det full anledning til å leie inn personell til å løse nødvendige oppgaver.
I 2010-regnskapet står selskapene oppført med til sammen 24,9 milliarder i egenkapital. Over 50 av selskapene omsatte hver for mer enn 30 millioner kroner i 2010.
I forarbeidene til den nye offentlighetsloven vektla justisdepartementet at borgerne bør ha innsyn i offentlige virksomheter som forvalter alle borgernes eiendom. Men dette gjelder altså ikke for selskaper «uten fast ansatte i administrativ stilling.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Ved ikraftsettingen av dagens offentlighetslov (offentleglova) ble virkeområdet for loven vesentlig utvidet sammenlignet med offentlighetsloven 1970 når det gjelder virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Hovedregelen i dag er at selvstendige rettssubjekter der stat, fylkeskommune eller kommune har en eierandel som gir mer enn halvpartene av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet, eller der stat, fylkeskommune eller kommune har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet i rettssubjektet, er omfattet av offentleglova. Det er imidlertid enkelte unntak fra denne hovedregelen. Ett av unntakene er at loven ikke gjelder for selvstendige rettssubjekter som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med, og på samme vilkår som, private. Videre følger det av forskrift til samme lov (offentlegforskrifta) at offentleglova ikke gjelder for «sjølvstendige rettssubjekt utan fast tilsette i administrativ stilling» (offentlegforskrifta § 1 annet ledd bokstav a). I foredraget til kongelig resolusjon 17. oktober 2008 nr. 1119 om ikraftsetting av offentleglova og fastsetting av offentlegforskrifta, er bakgrunnen for særregelen om selvstendige rettssubjekter uten fast ansatte i administrativ stilling beskrevet slik (side 63-64):

«Etter andre ledd bokstav a gjeld ikkje lova for sjølvstendige rettssubjekt utan fast tilsette i administrativ stilling. Bakgrunnen for denne regelen er at det ikkje vil vere praktisk mogleg for rettssubjekt utan fast tilsette å praktisere lova frå dag til dag. Føresegna må praktiserast med dette for auge. Rettssubjekt som berre har eit styre eller liknande organ, men ingen fast tilsette, ville falle utanom lova etter denne føresegna. For selskap som heller ikkje har eit styre, t.d. eit ansvarleg selskap med berre deltakarar, gjeld tilsvarande. Dette vil også gjelde der meir daglege gjeremål blir utført av sjølvstendige oppdragstakarar, t.d. ein advokat, som ikkje er tilsett hos rettssubjektet. Også sjølvstendige rettssubjekt som berre har fast tilsette i periodar av året vil falle utanom. Har rettssubjektet berre ein deltidstilsett vil det måtte vurderast konkret, ut frå storleika på stillingsdelen og kor ofte vedkommande arbeider, om selskapet er omfatta av lova. I kravet om at det må dreie seg om fast tilsette i administrativ stilling ligg det at eit selskap med ein eller fleire fast tilsette, men der ingen av disse har administrative stillingar, til dømes eit selskap som berre har ein fast tilsett gartnar eller vaktmeister, ikkje vil vere omfatta av lova. Bakgrunnen for dette er at ei praktisk etterleving av offentleglova krev administrativt personale som kan følgje ho opp i det daglege.»

Etter mitt syn er det behov for en regel som unntar fra loven selskaper som mangler de praktiske forutsetningene som må til for å kunne praktisere offentleglova i det daglige. Videre er dagens regelverk om anvendelse av offentleglova på selvstendige rettssubjekter fortsatt forholdsvis nytt. Etter mitt skjønn er det for tidlig å trekke en konklusjon om at virkeområdet for offentleglova skal omfatte også selvstendige rettssubjekter uten fast ansatte i administrativ stilling. En må også ha i minne at selv om et rettssubjekt ikke er omfattet av offentleglova, vil loven gjelde for korrespondanse mellom dette rettssubjektet og aktører som er omfattet av loven. For ordens skyld nevnes at jeg ikke har grunnlag for å kommentere de opplysninger om antall kommunale virksomheter som faller utenfor loven, som er referert i spørsmålstillingen.