Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:912 (2011-2012)
Innlevert: 27.02.2012
Sendt: 27.02.2012
Svart på: 02.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva er Norges offisielle holdning til ACTA-avtalen, og hva vil konsekvensen av denne være for norske borgere?

Grunngiving

I slutten av januar ble den såkalte ACTA-avtalen undertegnet. Så langt har 31 land sluttet seg til avtalen, blant annet 22 av EUs medlemsland og USA. Særlig internettdelen av avtalen har skapt betydelig debatt i Europa, og mange har protestert mot det som de – etter undertegnedes mening helt rettmessig – ser på som et angrep på privatlivets fred og et skritt i retning av mer overvåkning av nettaktivitet.
Undertegnede har tidligere stilt spørsmål til justisministeren vedrørende ACTA og Norges holdning til avtalen, jf. Dokument nr. 15:1152 (2008-2009) og Dokument nr. 15:870 (2009-2010). I forbindelse med sistnevnte uttalte justisministeren følgende:

”Dersom partene i forhandlingene kommer til enighet om en avtale, er det grunn til å tro at avtalen vil være åpen for tilslutning også fra stater som ikke har deltatt i forhandlingene. Regjeringen vil i så fall vurdere om den skal gå inn for at Norge skal slutte seg til avtalen.”

Så langt undertegnede er kjent med foreligger det ikke planer om at Norge skal delta i denne avtalen, men det er åpenbart at en avtale som omfatter såpass mange land vil kunne få konsekvenser for norske borgere.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er en internasjonal avtale som regulerer håndheving av immaterialrettigheter. Avtalen ble fremforhandlet i perioden 2007 til 2010 mellom Australia, Canada, EU og EUs medlemsstater, Japan, Korea, Mexico, Marokko, New Zealand, Singapore, Sveits og USA. ACTA har pr. i dag ikke trådt i kraft. Avtalen trer i kraft tretti dager etter at det sjette landet har tiltrådt den gjennom ratifikasjon eller tilsvarende prosedyre. Pr. i dag har EU og de fleste av landene som deltok i forhandlingene undertegnet avtalen, men ingen har så langt tiltrådt den. Ratifikasjonsprosesser eller tilsvarende prosesser pågår i EU og flere land. EU-kommisjonen har nylig meddelt at spørsmålet om ACTA er forenlig med EUs grunnleggende rettigheter og friheter, blant annet reglene om ytrings- og informasjonsfrihet og personvern, vil bli forelagt for EU-domstolen.
WTO-medlemmer som ikke var med på å fremforhandle ACTA kan søke om å slutte seg til avtalen.
Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringene vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent.
ACTA vil i seg selv ikke ha konsekvenser for norske borgere. For norske borgere som driver aktivitet som faller innunder jurisdiksjonen til land som slutter seg til ACTA, vil imidlertid eventuelle nasjonale lovendringer som gjennomføres for å tiltre avtalen, kunne få konsekvenser. EU-kommisjonen har uttalt at ratifikasjon av ACTA ikke krever endringer i EUs lovgivning. Sveitsiske myndigheter har uttalt det samme når det gjelder lovgivningen i Sveits. Siden ACTA i stor grad reflekterer regler om håndheving av immaterialrettigheter som er felles for de fleste industrialiserte land, vil det trolig heller ikke være aktuelt med vesentlige lovendringer i andre industrialiserte land som følge av at de slutter seg til ACTA.
ACTA krever at landene som slutter seg til avtalen må ha regler om håndheving av immaterialrettigheter som oppfyller det minimumsnivået som fremgår av avtalen. Landene kan beholde eller innføre regler om håndheving som går ut over minimumsnivået. Mange land, deriblant Norge, har allerede regler om håndheving av immaterialrettigheter som på ett eller flere punkter går ut over minimumsnivået i ACTA.