Skriftleg spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:930 (2011-2012)
Innlevert: 28.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Svart på: 07.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Situasjonen for norsk eksportrettet industri er utfordrende. Da er det viktig å sikre gode, konkurransedyktige rammevilkår. Finansministeren gir inntrykk av at norsk CO2-lovgivning er harmonisert med EU, mens regjeringens miljøpolitikere liker å skryte av at Norge har strengere rammer.
Kan regjeringen bestemme seg for hvilken versjon som best representerer gjeldende klimapolitikk?

Grunngiving

I stortingets spørretime 09.11.11 hevdet finansministeren at:

"EUs kvotesystem, som norske bedrifter deltar i, har regler som balanserer hensynet til konkurranse og miljø. I dette systemet er kvoteprisen lik for alle europeiske bedrifter."

Til kontrast sa saksordfører for klimakvoteloven, Asmund Kristoffersen fra AP, følgende da klimakvoteloven ble behandlet i Stortinget 12/2-09:

"Da Regjeringen i sitt forslag til klimakvotelov i 2007 i forbindelse med tilslutning til EUs kvotesystem la opp til verdens strengeste klimakvotelovgivning"

Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget 25/2-09 at:

"Norge har en større stramhet i kvotesystemet enn de øvrige europeiske landene målt i forhold til utslippene i 2005."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Norge har siden 2008 deltatt fullt ut i det europeiske kvotesystemet. På samme måte som ved en CO2-avgift innebærer kvotesystemet at det settes en pris på utslipp. I det europeiske kvotesystemet er markedsprisen for kvoter lik for alle kvotepliktige virksomheter. Norske kvotepliktige virksomheter er med få unntak fritatt fra de norske CO2-avgiftene på mineralske produkter. Unntak gjelder for mineralolje brukt i innenriks luftfart og for naturgass hvor det i det siste tilfellet er en svært lav sats for kvotepliktig bruk. I tillegg kommer den særlige CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.
Sammenlignet med EU-landene har Norge i perioden 2008-2012 utstedt relativt få kvoter til det europeiske kvotehandelssystemet. Dette betyr at norske kvotepliktige bedrifter samlet sett etterspør vesentlig flere klimagasskvoter i det felleseuropeiske kvotemarkedet enn de kvotene som norske myndigheter har utstedt. På den måten bidrar norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet til et strammere europeisk kvotesystem, jf. omtale i Meld. St. 1 (2011-2012)Nasjonalbudsjettet 2012, avsnitt 3.9.5.
I perioden 2008-2012 er EUs medlemsland pålagt å tildele 90 pst. av kvotene vederlagsfritt til kvotepliktige virksomheter. Denne forpliktelsen gjelder ikke for Norge. Dette har foranlediget at norsk petroleumsvirksomhet ikke har fått tildelt gratiskvoter i denne perioden. Den samlede andelen vederlagsfrie kvoter har dermed blitt mindre i Norge enn i EU-landene.
En lavere andel vederlagsfrie kvoter påvirker imidlertid ikke kvoteprisen i markedet norske bedrifter står overfor. Den er den samme som for øvrige bedrifter i det europeiske kvotesystemet.
EUs reviderte kvotedirektiv, som skal gjelde fra 2013, etablerer felles regler i EU for bl.a. tildeling av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene. Det pågår forhandlinger mellom EFTA-statene og EU-kommisjonen om å innlemme kvoteregelverket i EØS-avtalen. Forhandlingene tar utgangspunkt i en harmonisert løsning. Det innebærer bl.a. at norske bedrifter skal stå overfor de samme reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter som bedriftene i EU.