Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:937 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Svart på: 07.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Mener statsråden det er en ønsket utvikling når minstepensjonister nå, som utskrivningsklare pasienter, må takke nei til opptrening, pleie og omsorg i kommunale institusjoner av økonomiske grunner, og mener statsråden det er rimelig at kommunene på denne måten sikres en finansiering som langt overstiger gjennomsnittlig kostpris for et døgn med korttidsopphold?

Grunngiving

Undertegnede har ved ulike anledninger satt fokus på urimelige utslag i forhold til den såkalte vederlagsforskriften bl.a. gjennom behandlingen av Dok 8:155 (2010-2011). I tilsvar til komiteen på den saken går departementet mot enhver foreslått endring. Tre uker senere fastsetter så regjeringen en ny forskrift som setter den gamle vederlagsforskriften ut av kraft. Blant annet heves egenandelssatser for korttidsopphold med ca: 12 %. Det gis fritak for egenandel knyttet til avlastningsopphold og øyeblikkelig hjelp. Det gjøres imidlertid ikke unntak for korttidsopphold for utskrivningsklare pasienter. Disse har tidligere kunnet ligge på sykehus uten egenandel i inntil 10 døgn. Nå blir kommunene kraftig subsidiert, for at det skal være et reelt incitament for å "hente hjem" utskrivningsklare pasienter. Det må antas at 4000 kr /døgn er vesentlig mer enn reell gjennomsnittskostnad for kommunen. På toppen av dette gis så kommunene anledning til å kreve egenandel fra pasientene. Det er derfor grunn til å anta at kommunens kostnadsdekning overstiger de reelle oppholdsutgiftene.
Undertegnede har nå fått signaler om at det er flere med dårlig råd som takker nei til tilbud ved et lokalmedisinsk senter på grunn av egenbetalingen. Det er minstepensjonister som fra før har medisiner på blå resept, og faste utgifter på eget hjem løper selv når vedkommende er på institusjon. Som en sa til meg:

"Jeg spiser ikke for 133 kr. dagen, det har jeg aldri hatt råd til."

Resultatet er at disse pasientene velger å drive egentrening (uten veileder) og med bistand fra hjemmesykepleie.
Undertegnede opplever ikke at denne typen problemstilling ble tilstrekkelig belyst ved behandlingen av samhandlingsmeldingen eller de påfølgende lovarbeidene. Etter undertegnedes oppfatning burde i det minste utskrivningsklare pasienter være fritatt for egenandel i de 10 dagene kommunene allerede har fått finansiering for. Pasientene har selvsagt en klageadgang, men de færreste vil bruke den, og vil heller velge den enkleste løsningen med hjelp i eget hjem. Det kan også hevdes at forskriften skisserer et maksimumsbeløp og at det er opp til kommunene om de vil kreve lavere egenbetaling. Vi vet da at fylkesmannen kan hevde at kommunene ikke utnytter inntekstpotensialet sitt og at det kan føre til reduserte skjønnsmidler. Ut fra tallene i Prop. 91L (2010-2011) kan dette dreie seg om en merutgift for pasientene på til sammen 15-18 mill kroner. Det riktigste ville etter undertegnedes oppfatning være å føre inn ytterligere ett unntak for utskrivningsklare pasienter i forskriftens § 1, hvis det da ikke er slik at dette er en tilsiktet privatisering av helsetjenestene fra regjeringens side.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Samhandlingsreformen er en langsiktig retningsreform som handler om å legge større vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid, et bedre koordinert tjenestetilbud, og å bygge opp et helse- og omsorgstjenestetilbud nærmere der folk bor. Pasienter som ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, skal raskest mulig kunne komme hjem til et lokalt tjenestetilbud. Dette er god pasientbehandling og god samfunnsøkonomi.
Den offentlige helsetjeneste i Norge er finansiert slik at mens sykehusinnleggelse er gratis for pasienten, er deler av det polikliniske spesialisthelsetjenestetilbudet og deler av det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet – herunder sykehjemstilbud – delvis finansiert gjennom brukerbetaling. Med unntak av øyeblikkelig døgnhjelpstilbud i kommunen som er uten egenandeler, opprettholdes egenandelssystemet uavhengig av samhandlingsreformen. Samtidig opprettholder vi et annet prinsipp som etter min oppfatning er vel så viktig; alle innbyggere i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi. Dette betyr at dersom en hjelpetrengende ikke har midler til å dekke egenandelen, så fritar ikke dette kommunen fra å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Minstepensjonister har, som alle andre, den samme rett på rehabilitering og pleie- og omsorg som tidligere. Dersom en minstepensjonist ikke har midler til å dekke egenandelen på sykehjem på kr. 133,- pr. døgn, og følgelig ikke kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester, må kommunen i mangel av andre alternative løsninger frafalle dette kravet.
Når det gjelder samhandlingsreformens finansiering av utskrivingsklare pasienter, vil jeg understreke at dette er en pasientgruppe som kommunene alltid har hatt ansvaret for. Det som er nytt er at kommunene nå har fått tilført midler til å etablere tilbud til denne gruppen. Dette har sin bakgrunn i at for mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem.
Ordningen er finansiert ved at kommunene har fått overført penger fra de regionale helseforetakene til å betale for pasienter som er definert som utskrivningsklare. Dette utgjør 560 mill. kroner i året. Som stortingsrepresentant Gåsvatn er inne på, er de
4000 kroner per sykehjemsdøgn som er lagt til grunn, langt høyere enn den reelle gjennomsnittskostnaden i sykehjem. Dette er gjort for å sikre at ordningen er en kraftig stimulans for kommunene til å videreutvikle sitt eget tilbud knyttet til helsefremmende arbeid generelt, samt tilbud før, istedenfor og/eller etter sykehus behandling. Dette vil bidra til at sykehusene kan behandle flere, køene går ned og de som er ferdigbehandlet får raskere rehabilitering og videre behandling nærmere der de bor.