Gjermund Hagesæter (FrP): I sentralbanksjefens årstale 2012 konstaterte han at Norges Bank i lengre tid kan ende opp med å føre en rentepolitikk som gjør at vi ligger godt under inflasjonsmålet.
Er finansministeren komfortabel med at sentralbanksjefen så klart signaliserer at det vedtatte inflasjonsmålet over flere år ikke vil bli holdt, og hvilket inflasjonsnivå bør partene i lønnsoppgjøret legge til grunn når Norges Bank varsler at de ikke vil innfri det vedtatte inflasjonsmålet?
Grunngiving
I sentralbanksjefens tale 16.02.12 sa sentralbanksjefen at Norges Bank over tid sikter "mot en prisstigning nær 2,5 prosent. Inflasjonen skal gradvis opp [...]. Slik utsiktene er nå, vil det trolig ta flere år før inflasjonen er tilbake på målet."
Sentralbanksjefen uttaler altså at man over mange år kan ha betydelige avvik fra inflasjonsmålet, fordi man også skal innfri andre formål. Man må da spørre seg om inflasjonsmålet er riktig kalibrert når avvik skal vedvare over så lang tid. Dette kan skape utfordringer for flere aktører i økonomien. Hvilket mål skal for eksempel partene i arbeidslivet ta utgangspunkt i under lønnsforhandlinger. Hvis lønnsforhandlingene tar utgangspunkt i at man forventer 2,5 % inflasjon, mens NB egentlig styrer mot 1,5 % - så risikerer vi at partene krever å få kompensert inflasjon som ikke vil finne sted - det betyr økt reallønnsvekst og svekket konkurranseevne for næringslivet. Også andre deler av økonomien kan oppleve at vedvarende avstand mellom status quo og mål betyr høyere risiko enn man la til grunn da inflasjonsmålet ble satt.