Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:966 (2011-2012)
Innlevert: 02.03.2012
Sendt: 02.03.2012
Svart på: 09.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I Bergens tidende kan en fredag 2. mars lese at krigsveteraner som har blitt skadet på oppdrag for landet vårt må fortsatt kjempe en kamp. Denne gangen for sin egen sak i Nav. Regjeringen har gått høyt på banen tidligere og lovet at det ikke skulle bli flere kamper i systemet. Denne saken og flere viser at regjeringen har sviktet.
Hva vil statsråden gjøre for at disse skal få sin sak behandlet raskt, og hva blir gjort for at Nav-systemet skal fungere optimalt for denne gruppen?

Grunngiving

I Bergens Tidende 2. mars kan en lese om en krigsveteran som har kjempet i Afghanistan. Han er nå i Norge, men er fortsatt dessverre i kamp. Denne gangen med Nav. Vedkommende fikk flere skader i sin tid i Afghanistan noe som gjorde at han måtte slutte i forsvaret samt også gi opp sin jobb i politiet for ett år siden. Det viser seg at vedkommende er bare en av flere hundre som venter på erstatning og hjelp på grunn av skader som ble påført i tjeneste for vårt land. Tall fra statens pensjonskasse viser at 229 krigsveteraner venter på at sakene deres skal bli ferdigbehandlet. Dette kan ikke være godt nok. Regjeringen og Forsvaret gikk høyt på banen senest januar i 2011 der en lovte at en skulle slippe nye kamper mot statens saksbehandlere. Denne saken viser at dette løftet ikke er holdt. Når en har vært i en Nav kø på ett og ett halvt år og da også mellom fire ulike Nav kontor og på toppen over 20 saksbehandlere, så må en stille spørsmål om man er på feil spor når det gjelder hjelp til denne gruppen. Slike opplevelser i tillegg til det en har vært gjennom i krig sier seg selv at det ikke gjør livet særlig lettere for denne gruppen. Her må en se på endringer der en får primærsaksbehandler og ikke minst en plass å forholde seg til. Her har man tydeligvis sviktet så langt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: La meg først understreke at personer som har deltatt i internasjonale operasjoner for Norge fortjener å få tilstrekkelig, rask og kompetent oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Det er Regjeringens politikk at veteraner skal følges opp i det ordinære hjelpeapparatet. Arbeids- og velferdsetaten tildeler tjenester og ytelser på grunnlag av en individuell vurdering av den enkeltes rettigheter og behov. Veteraner vil, som andre brukere, ofte etterspørre et vidt spekter av Arbeids- og velferdsetaten tjenester. Arbeids- og velferdsetatens arbeid og oppmerksomhet vil da være knyttet til å avklare brukerens individuelle rettigheter og bistå brukeren i å komme i arbeid, og det vil variere i hvilken grad det er relevant at en bruker har deltatt i internasjonale operasjoner.
Personell som har blitt skadet i internasjonale operasjoner vil kunne ha krav på særfordeler ved yrkesskade etter reglene i folketrygdloven. Krav om yrkesskadedekning fremsettes for Arbeids- og velferdsetaten og blir behandlet i etatens forvaltningsenheter. Skader som oppstår når soldaten er i tjeneste i utlandet, vil alltid bli ansett som en yrkesskade, uavhengig av hva som er årsaken til skaden og skadens tilknytning til utøvelsen av tjenesten. For skader og sykdommer som måtte oppstå etter at tjenesten er avsluttet, kan skaden eller sykdommen bare godkjennes dersom det er mest sannsynlig at den har årsakssammenheng med forhold under tjenesten.
Disse sakene er ofte komplekse og krever betydelig saksbehandling, dokumentasjon og avklaring av veteranens helsetilstand og arbeidsevne. I saker hvor det kreves ménerstatning, kan varig medisinsk invaliditet for skadefølgen først fastsettes når vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og etter at tilstanden har stabilisert seg. Ved krav om yrkessykdom likestilt med yrkesskade må det også tas hensyn til sykdomshistorikk og eksponeringshistorikk, som det tar tid å kartlegge. Mange yrkessykdommer har også lang latenstid, det vil si tiden fra første eksponering til yrkessykdom foreligger. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten ofte må innhente spesialisterklæringer for blant annet å avklare sannsynlig årsakssammenheng.
Særfordeler ved yrkesskade omfatter også de øvrige helserelaterte ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Hvis skaden medfører varig funksjonsnedsettelse slik at vedkommende har rett til uførepensjon, må det foretas en vurdering av arbeidsevnen, herunder ofte gjennomføres arbeidsavklaringstiltak, for å fastsette vedkommendes uføregrad.
Statens pensjonskasse behandler saker etter blant annet yrkesskadeforsikringsloven, hovedtariffavtalen i staten § 24, protokoll av 16. mai 2000 (INTOPS-avtalen), kompensasjonsordning for psykiske senskader for tjenestegjøring i perioden 1978-2009 og forsvarspersonelloven § 12 b. Statens pensjonskasse har ingen restanser knyttet til behandlingen av krav fra personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Av de 229 sakene som per 31. desember 2011 var til behandling i Statens pensjonskasse, var 208 krav om erstatning etter kompensasjonsordningen for psykiske senskader som ble etablert 1. januar 2010. Kun 21 saker var krav som følge av fysiske skader.
Da både Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse ofte har behov for spesialisterklæringer for å behandle krav fra skadde veteraner, arbeides det med å samordne og forenkle rutiner i tilknytning til dette. Dette vil kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden og forhindre at tilsvarende dokumentasjon må innhentes flere ganger. Jeg er derfor tilfreds med at Arbeids- og velferdsdirektøren har orientert meg om at han vil ta initiativ til et møte med Forsvarssjefen og direktøren for Statens pensjonskasse for å se på mulighetene for ytterligere å forbedre samhandlingen mellom etatene. Arbeids- og velferdsdirektøren har også informert meg om at han vil invitere veteranorganisasjoner til et møte hvor man vil gjennomgå og få synspunkter på Arbeids- og velferdsetatens behandling av saker som er relevante for veteranene.
Av min redegjørelse ovenfor fremgår det at mange av disse sakene er kompliserte og krever betydelig saksbehandling, dokumentasjon og avklaring av helsetilstand og arbeidsevne. Dette fører til at saksbehandlingstiden kan bli lang.
Regjeringen er opptatt av å gjøre saksbehandlingen i disse sakene så god som mulig, og er derfor opptatt av at Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse ser etter muligheter for å forbedre sin saksbehandling og sine tjenester. Det er satt i verk spesifikke tiltak for å høyne etatens kompetanse om veteraner. Det er etablert et eget kompetansemiljø for veteransaker ved NAV Elverum. Kompetansemiljøet har en informasjons- og veilederrolle overfor andre enheter i etaten og skal utvikle arbeidsmetoder, særlig når det gjelder samhandling med Forsvaret og andre eksterne samarbeidsparter, som kan benyttes nasjonalt.
Generelt er jeg for Arbeids- og velferdsetatens del opptatt av rask og god saksbehandling for alle som benytter etaten. De senere år har etaten lyktes med å redusere saksbehandlingstidene og har tatt viktige skritt for å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen og servicen til brukerne.