Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:982 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 06.03.2012
Svart på: 15.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at anmeldelser av voldtektsforsøk eller andre alvorlige forhold ikke blir liggende hos politiet i 2 år før nødvendige avhør og etterforskning iverksettes?

Grunngiving

Ifølge Smaalenenes avis 29. februar 2012 ble en anmeldelse av et voldtektsforsøk som angivelig skal ha skjedd i desember 2008 liggende hos politiet i 2 år uten at noen ting skjedde. Det ble foretatt avhør, men ikke dommeravhør av fornærmede og hennes venninne. Dette førte til at saken ble sendt frem og tilbake mellom politiet og statsadvokaten, men fra desember 2009 til november 2011 skjedde det så godt som ingenting. Ifølge Smaalenene kunne politiadvokat Knut Inge Stavang ikke gjøre annet enn å beklage dette i retten. Saken ble først etterforsket som et voldtektsforsøk. Nå lyder tiltalen på seksuell handling med barn under 16 år.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Ofre for voldtekt og forsøk på voldtekt skal sikres god oppfølging både i hjelpeapparatet og i forbindelse med etterforskning og rettsbehandling av saken. Lang saksbehandlingstid vil kunne innebære en stor påkjenning for den utsatte. Det er derfor en målsetting at voldtektssaker etterforskes raskt og med god kvalitet.
Behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdet hører under påtalemyndigheten som ledes av Riksadvokaten. Påtalemyndigheten er i sin behandling ev enkeltsaker ikke undergitt instruksjon fra justisministeren. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg både av faktiske og formelle årsaker ikke kan kommentere den enkeltsaken som ligger til grunn for spørsmålet. Riksadvokaten er imidlertid gjort oppmerksom på den aktuelle saken, og jeg forutsetter at problemstillingen blir fulgt opp på en adekvat måte av påtalemyndigheten. Riksadvokaten har opplyst at dette vil bli fulgt opp vis a vis påtalejuristene og i styringsdialogmøter med politimestrene.
Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som mål at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser ikke skal overstige 120 dager. Denne målsettingen er ikke nådd, men seksualforbrytelser har likevel redusert saksbehandlingstid i 2011 sammenlignet med 2010, fra 189 dager i 2010 til 171 dager i 2011.
På generelt grunnlag deler jeg imidlertid bekymringen for at saksbehandlingstiden i mange saker er for lang. Voldtektssaker, herunder forsøk på voldtekt, kan imidlertid være utfordrende å etterforske og å føre bevise for. Voldtekter har en særegen privat og skjult karakter. Det er sjelden vitner, og ord står mot ord. Dette gjør sakene ekstra vanskelig å etterforske og oppklare. Kvalitet og kompetanse i etterforskningen er nødvendig for å øke oppklaringsprosenten. Høy oppklaringsprosent er nødvendig for at straffereaksjonen skal virke preventivt. Redusert saksbehandlingstid er en målsetting, men må ikke gå på bekostning av kvaliteten i etterforskningen. Kort saksbehandlingstid vil imidlertid kunne bidra til bedre kvalitet i etterforskningen, blant annet fordi det er enklere å oppklare saken når bevisene er ferske, og det gir bedre ressursutnyttelse. I tillegg kommer det viktige momentet at det reduserer belastningen for ofrene når saken avgjøres hurtig. Jeg vil nedenfor nevne noen viktige tiltak for å sikre at anmeldelser av voldtekt blir fulgt opp, etterforsket og iretteført på best mulig måte.
Vi har etablert en voldtektsgruppe på KRIPOS som skal arbeide mot seksualisert vold. Regjeringen har foreslått fire nye stillinger i budsjettet for 2012, slik at det totalt vil bli 16 stillinger i voldtektssgruppen. Gruppen er blitt et viktig nasjonalt fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling når det gjelder voldtekt. Den bidrar til økt kvalitet på etterforskningen og raskere oppklaring av voldtektssaker ute i politidistriktene. Voldtektsgruppen gir politiet bistand i etterforskingen av kompliserte og/eller grenseoverskridende saker, og overtar i enkelte tilfeller også saker som de etterforsker selv.
For å forbedre kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens behandling av slike saker ga riksadvokaten i februar 2008 nye påtalemessige direktiver. Opptak av lyd og/eller bilde skal rutinemessig vurderes når fornærmede forklarer seg. Det framgår også av riksadvokatens årlige rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet, at voldtektssaker skal prioriteres. Saksbehandlingstiden skal være kort.
Riksadvokaten har gjennomført fagseminar for politi og påtalemyndighet om bevisvurdering og aktorering i voldtektssaker. Etterforskningsarbeidet er styrket ved at KRIPOS har utarbeidet en nasjonal tilgjengelig elektronisk dreiebok for etterforskning i voldtektssaker.
DNA-reformen har åpnet for at også mindre alvorlig kriminalitet kan registreres i DNA-registeret, og vil bidra til å identifisere lovbrytere så tidlig som mulig. Det er svært god kapasitet for analyser av DNA-personprøver, og jeg er glad for å kunne fortelle at restansene er nedarbeidet.
Det er viktig å sørge for at den som kommer til politiet møtes med empati og profesjonalitet. I den sammenheng er familievoldskoordinatorene i samtlige politidistrikt sentrale. Familievoldskoordinatorfunksjonen skal være en 100 prosent stilling, og har fått utvidet sitt mandat til også å omfatte seksuelle overgrep. Funksjonen vil også kunne bidra til bedre informasjon til de berørte underveis i prosessen.
Det er igangsatt en omfattende evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Denne vil gi oss gode innspill til hvordan vi kan styrke innsatsen ytterligere. Ordningen med familievoldskoordinator og team inngår som en sentral del av evalueringen, og den vil gi kunnskap om saksbehandlingstiden i voldtektssaker. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2012.
Retten til inntil 3 timers advokatbistand som fritt rettsråd ved vurdering av anmeldelse av voldtekt, ble innført fra 1. januar 2006. Vi har også foretatt en mer generell styrking av fornærmede og etterlattes rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen.
Jeg har tro på at disse tiltakene vil bidra til redusert saksbehandlingstid, i tillegg til bedre kvalitet og kompetanse. Det er imidlertid viktig å ha stadig oppmerksomhet på saksbehandlingstiden og at den reduseres. I forbindelse med at vi nå utarbeider en egen handlingsplan mot voldtekt vil vi også se nærmere på hvilke behov det er for tiltak for å bedre de utsattes møte med politi og rettsvesen.