Dokument nr. 15:1007 (2011-2012) Innlevert: 08.03.2012 Sendt: 09.03.2012 Svart på: 15.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Forvaringsstraffen blir benyttet for de mest alvorlige forbrytelsene og spesielt der hvor det er stor fare for gjentakelse. På et tidspunkt slipper imidlertid de fleste forvaringsdømte ut igjen. Det er derfor avgjørende at de forvaringsdømte får tilstrekkelig med behandling. Det er kjent at det kan ta lang tid før en forvaringsdømt kommer inn i et tilpasset behandlingsprogram.I hvilken grad blir det gjennomført evalueringer av forvaringsinstituttet, og vil statsråden ta initiativ til en ny evaluering av denne soningsformen?
Grete Faremo: Hovedformålet med forvaringsstraffen er å verne samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Innholdet i forvaringsstraffen skal tilpasses den dømtes særlige behov, og det er et tverrfaglig personale, herunder helsepersonell, som jobber med forvaringsdømte. Prøveløslatelse fra forvaring skal først besluttes når domfelte ikke lenger kan anses å være farlig for samfunnet. Lovgivningen åpner adgang for å sette vilkår for løslatelsen, og det er vanlig at det settes til dels omfattende vilkår. Strenge vilkår vil ofte være nødvendig for at løslatelsen skal anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, og i mange tilfeller settes det vilkår om behandling. De forvaringsdømte er en uensartet gruppe med ulike forutsetninger og behov. Også behovet for behandling vil derfor være ulikt fra tilfelle til tilfelle. For enkelte vil det kunne være en forutsetning for en sikkerhetsmessig forsvarlig prøveløslatelse at et særskilt tilpasset behandlingsopplegg er på plass forut for løslatelsen. Andre vil ha behov for andre typer helsetjenester eller sosiale ytelser, som bolig, arbeid, opplæringstiltak, rusbehandling mv. Det er vanlig at flere ulike etater samarbeider om å tilrettelegge et hensiktsmessig løslatelsesopplegg for den enkelte. Kriminalomsorgens oppgave vil som regel være oppfølgning og kontrolltiltak i regi av friomsorgen. Det er svært viktig å tilrettelegge for at prøveløslatte gis et godt oppfølgingstilbud etter løslatelse. Jeg understreker imidlertid at prøveløslatelse fra forvaring alltid må skje innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer, og at samfunnets sikkerhet er et overordnet mål.En arbeidsgruppe som skulle foreta etterkontroll av bestemmelsene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring, avla sin rapport 30. april 2008. Rapporten ble sendt på høring i desember 2008, med frist til 1. april 2009 for å avgi uttalelse. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med å følge opp arbeidsgruppens forslag og innspillene fra høringsinstansene. Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med min vurdering og eventuelle forslag til lovendringer. Det er foreløpig for tidlig for meg å anslå noen tidsmessig ramme for denne behandlingen og når eventuelle lovforslag kan bli lagt frem for Stortinget.Jeg kan for øvrig opplyse at det ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) gjennomføres en kontinuerlig studie av forvaringsinstituttet, herunder bestemmelsene om prøveløslatelse. Studien har pågått i 10 år, og vil fortsette i ytterligere 10 år. Den vil være en del av grunnlagsmaterialet til å vurdere om forvaringsinstituttet og prøveløslatelsesordningen fungerer etter sine intensjoner.