Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1008 (2011-2012)
Innlevert: 08.03.2012
Sendt: 09.03.2012
Svart på: 19.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det er foretatt lite forskning om hva som fører til overgrep mot barn, og om hvilke drivkrefter gjerningspersonene bak slike overgrep er preget av. For å kunne bidra til en reduksjon av antallet slike overgrep er det viktig å ha god forskning som kan underbygge forebygging, behandling av overgriper og ikke minst informasjon til samfunnet.
Vil statsråden bidra til at vi kan få ytterligere kunnskap om dette ved å initiere et forskningsprosjekt om temaet?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: La meg innledningsvis understreke at jeg deler representantens syn på viktigheten av kunnskap. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet skal være kunnskapsbasert, og det er i den forbindelse viktig med informasjon om særtrekkene ved de ulike kriminalitetsformene, gjerningspersonene og forhold av betydning for at kriminelle handlinger skjer.
Spørsmålet berører både forebygging, behandling av overgriper og informasjon til samfunnet. I forhold til denne vinklingen må jeg understreke at behandling av overgripere og informasjon til samfunnet nok berører andre statsråders ansvarsområde i like stor eller større grad enn justisministerens.
Politiets etterforsking og arbeid med enkeltsaker vil alltid være en av de viktigste kildene til kunnskap om kriminalitet. Etterforsking vil være saks- og personorientert og i mange tilfeller også omfatte judisiell observasjon av siktede. Dette er viktig for å kaste lys over årsaksfaktorer og derigjennom legge til rette for både forebygging og etterforsking av denne type saker. Jeg vil i denne sammenheng understreke betydningen av kunnskapsspredning og erfaringslæring i politiet. Etableringen av den såkalte «Voldtektsgruppa» på Kripos var et tiltak som også var ment å bidra til å sikre videreformidling av relevant informasjon i politiet.
Voldtekt er en type overgrep som også rammer barn. I regi av Helsedirektoratet er det på trappene et forskningsprosjekt rettet mot forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn i Norge. Et av delprosjektene retter seg mot karakteristika hos personer domfelt for voldtekt. Et representativt utvalg som sitter i fengsel ønskes undersøkt ved hjelp av spørreskjema og intervju. Det er håp om at denne delen av undersøkelsen vil gi interessant informasjon om karakteristika ved ulike typer voldtektsmenn. Dette vil igjen kunne bidra til en bedre forebygging av disse overgrepene.
En annen del av prosjektet i regi av Helsedirektoratet vil være en gjennomgang av etterforskingsdokumenter, blant annet med sikte på fremskaffe opplysninger om likheter og forskjeller på anmeldte og henlagte, frikjente og pådømte voldtektsmenn.
Prosjektet tar også sikte på en gjennomgang av voldtektsdommene over et år. Dette vil være en deskriptiv studie som beskriver kjennetegn ved den dømte, samtidig som en får en beskrivelse av i hvilke situasjoner disse voldtektene foregår, noe som kan være en vesentlig informasjon i det forebyggende arbeidet.
En representant fra Kompetansesenteret Brøset som er involvert i det nevnte forskningsprosjektet, har holdt foredrag på Politihøgskolen og Stovner politistasjon om sexovergripere.
I regi av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst er det startet et forskningsprosjekt som skal se på hva slags behandling som virker på sexovergripere.
Videre er det ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Nord startet et forskningsprosjekt om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelig for sexovergripere i dag.
For helhetens skyld nevner jeg også at det i regi av Kriminalomsorgen er etablert flere tilbud til domfelte som følger ulike volds- og sedelighetsprogrammer i fengsel, jf. Prp. 1 S (2011 – 2012) side 83, første spalte nederst.
Som det fremgår ovenfor, er det allerede på gang eller på trappene arbeider som vil klarlegge faktorer av betydning i overgrepssaker. Etter min vurdering er det naturlig å se an spørsmålet om ytterligere forskning til man har vurdert resultatene av disse arbeidene.