Skriftleg spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1091 (2011-2012)
Innlevert: 21.03.2012
Sendt: 22.03.2012
Svart på: 30.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Hva kan gjøres for å bedre tilbudet til Pasientreiser?

Grunngiving

Mange pasienter og pårørende har dårlige erfaringer med Pasientreiser. Det kan dreie seg om at de kommer gjentatte ganger for sent til avtaler med spesialisthelsetjenesten. For å redusere kostnadene etter konsultasjonen må man vente i opptil to timer før hjemreisen kan starte. Ofte må man også kjøre lange omveier for å slippe av flere andre pasienter før man kommer hjem. En medtatt pasient kan oppleve dette som belastende etter at man kan ha fått nedslående opplysninger hos spesialisten. Ledsagere kan ha vansker med å få dekket sine utlegg. Pasientreiser, kan ifølge pårørende, kreve fersk dokumentasjon før hver eneste pasientreise som er nyere enn en måned. Dette kan være vanskelig å få skaffet fra en travel spesialist og dermed kan pasient og ledsager få avslag.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) har i samarbeid med pasientreisekontorene rundt omkring i landet, etablert en nasjonal rekvisisjonspraksis med utgangspunkt i gjeldende lovverk. Nasjonal rekvisisjonspraksis regulerer arbeidsdelingen, roller og ansvar i gjennomføring av pasientreiser med rekvisisjon. Praksisen skal bidra til at pasienter med behov for tilrettelagt transport får gjennomført reisen på en god måte, og sikre at pasienten rekker timen til behandling. Det fremgår av rekvisisjonspraksisen at en behandler ved rekvirering også kan legge inn tidspunktet for avreise til og fra behandling, slik at pasienten blir hentet til rett tid. Pasientreiser ANS er kjent med at rekvisisjonspraksisen per i dag praktiseres noe ulikt. Ikke alle behandlere rekvirerer etter anbefalt praksis. Det er pasientreisekontorene ved de enkelte helseforetakene som har kontakt med behandlerne i egen region.
Selve transporten gjennomføres av de transportørene det er inngått avtale med. Avtalene er inngått av helseforetakene etter en offentlig anbudsrunde. Kvalitet på tjenesten er et viktig element ved valg av leverandører, å kunne bringe pasienten til og fra behandling til riktig tid er et viktig kvalitetskriterium. Dersom det er problemer med at transportør ikke møter opp hos pasient som avtalt, blir dette tatt opp med transportøren. Det er viktig at pasienten tar slike tilfeller opp med pasientreisekontoret slik at man får frem informasjon om at transportøren ikke ivaretar tjenesteansvaret sitt i henhold til avtalen.
Det er gjeldende praksis at pasientreisekontorene skal samordne reiser når det er mulig, jf. begrunnelse for overføring av finansieringsansvaret for syketransport i Ot.prp. nr 66 (2002-2003). Samkjøring kan medføre noe ventetid etter behandling samt at reisestrekningen blir noe lengre. Når medisinske grunner ikke utelukker samkjøring er slik praksis samfunnsøkonomisk gunstig. Det er behandleren som rekvirerer en reise som vurderer om pasientens helsetilstand er slik at pasienten ikke kan vente eller samkjøre med andre pasienter. Helseforetakene har fokus på kostnadseffektivisering slik at helsebudsjettet i størst mulig grad kan benyttes til behandling. Det er imidlertid viktig at pasienten informeres om at samkjøring må forventes. Informasjon om samkjøring er å finne på nettstedet www.pasientreiser.no.
Nødvendig ledsager har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og syketransportforskriften § 9 rett til å få dekket utgifter i forbindelse med reisen. Ledsagerbehovet skal normalt dokumenteres. Det stilles i utgangspunktet krav til dokumentasjon for hver enkeltreise, og da med bakgrunn i at pasientens behov for ledsager kan variere fra gang til gang.
Pasientreiser ANS har sett et behov for å kunne ha informasjon og dokumentasjon om pasienten tilgjengelig i de tilfellene der pasienten forventes å reise jevnlig, for å forenkle saksbehandlingen for pasienten og pasientreisekontorene. Departementet kjenner til at Pasientreiser ANS som en del av sitt løpende utviklingsarbeid, vurderer hvordan dette kan håndteres. En slik løsning må eventuelt finnes innenfor rammene av helseregisterlovgivningen. Saksbehandlersystemet for pasientreiser er definert som et helseregister. Helseregisterlovgivningen setter klare grenser på hva som skal registreres og hvordan helseopplysninger skal oppbevares i datasystemene.