Skriftleg spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1140 (2011-2012)
Innlevert: 28.03.2012
Sendt: 29.03.2012
Svart på: 11.04.2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Dyrevelferd er viktig for å sikre befolkningens tillit til norsk landbruk. Kastrering av dyr skal som hovedregel ikke forekomme. I dag blir imidlertid gris kastrert som følge av et unntak fra Dyrevelferdsloven.
Hva skal til for at statsråden skal mene det foreligger et tilfredsstillende alternativ til kirurgisk kastrasjon?

Grunngiving

Jeg viser til hva regjeringen fastslo i Ot.prp. nr. 15 (2008-2009):

"Det er en målsetting å komme bort fra rutinemessig kastrasjon av smågris. Inntil det foreligger tilfredsstillende alternativer for å begrense rånelukt og –smak, vil det anses å foreligge en særlig grunn for kastrasjon av smågris i henhold til denne bestemmelsen.".

I 2009 ga Statens Legemiddelverk markedsføringstillatelse for en vaksine mot rånelukt. Mattilsynet gav samme år brukstillatelse for vaksinen.
I dag forskjellsbehandles slakt med rånelukt om det kommer fra kirurgisk eller kjemiske kastrerte smågriser, med fordel kirurgisk kastrasjon.
Det kan altså synes som at det ikke bare er rasjonelle begrunnelser og metoder som ligger til grunn for at den ønskede overgangen ikke skjer.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Statens legemiddelverk godkjente vaksinen (Improvac) mot rånelukt i august 2009. Vaksinen virker ved at det dannes antistoffer som undertrykker kjønnshormonproduksjonen.
Høsten 2010 gjennomførte Animalia en utprøving av vaksinen mot rånelukt hos griser som ble levert til fire norske slakterier. Totalt inngikk 2415 dyr fra 19 besetninger. Erfaringene fra utprøvingen bekreftet at vaksinen hadde god effekt hvis vaksineringen ble utført nøyaktig etter produsentens anvisning. Omfanget av utprøvingen ble imidlertid mindre enn ønsket. Dette gjør det ønskelig med en større utprøving.
Jeg er derfor glad for at kjøttbransjen nå har åpnet for at de som ønsker det, kan vaksinere grisene sine mot rånelukt i stedet for den tradisjonelle kirurgiske kastreringen. Per i dag er det imidlertid ikke gode nok kontrollmetoder til å identifisere dyr som ikke er behandlet etter anbefalingene. Dette gjør at kjøttbransjen fortsatt har en stor utfordring med å sikre at kjøtt med rånelukt ikke kommer ut på markedet. Produsenter som ønsker å ta i bruk metoden, må derfor inngå en nærmere detaljert avtale med kjøttbransjen, og det er innført et eget klassifiseringssystem for vaksinerte dyr på slakteriene.
Det er foreløpig også begrenset kunnskap om hvordan forbrukerne i Norge vil forholde seg til kjøtt fra griser som er immunologisk kastrert. Jeg mener derfor det er behov for at næringen høster tilstrekkelige erfaringer med den nye metoden, før det kan være aktuelt å innføre et forbud mot kirurgisk kastrasjon.
For ordens skyld viser jeg til at det siden 2002 har vært et krav i Norge om at griser som kasteres kirurgisk, skal bedøves. Et slikt krav er det få andre land som har innført.