Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hvorfor har Norge en diametralt motsatt tilnærming til legemiddelet Yervoy til behandling av føflekkreft enn det europeiske legemiddelmyndigheter har i forhold til nytte/risiko, og over hvor lang tid mener norske myndigheter at nye innovative kreftlegemidler skal kunne vise overlevelsesgrad for å kunne komme inn i handlingsprogrammene?
Grunngiving
Undertegnede viser til mitt spørsmål av 22. mars då som ble besvart 30.sm. angående kreftmedisinen Yervoy med virkestoffet ipilimumab. Statsråden viste til at dette var et av fem nye kreftlegemidler som Helsedirektoratet hadde til vurdering for inklusjon i handlingsprogrammene. Gjennom nyhetene ble vi i går kjent med at Helsedirektoratet ikke har godkjent dette legemiddelet angivelig fordi det ikke finnes evidens for effekten av dette virkestoffet. Det gjøres også et poeng av begrenset forlenget levetid og store bivirkninger. Legemiddelet er tatt i bruk i våre naboland og er inkludert i behandling av føflekkreft der. Da Yervoy ble godkjent for bruk i hele EØS-området uttalte EMAs vitenskaplige komite CHMP at legemiddelet ble godkjent fordi nytten er større enn risikoen, og fordi det gjelder en pasientgruppe med svært alvorlig tilstand der overlevelsesraten i utgangspunktet er lav. Siden dette handler om et av flere nye innovative legemidler til kreftbehandling, som har vært kort tid på markedet, så er det også av interesse å få vite hvor lang tid norske myndigheter mener at et medikament skal kunne vise økt overlevelsesgrad for at dette skal kunne være et utslagsgivende kriterium.