Dokument nr. 15:1264 (2011-2012) Innlevert: 23.04.2012 Sendt: 23.04.2012 Svart på: 27.04.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med at Fiskeridirektoratet gjennomførte en kontroll ved Tusfjordbruket AS våren 2010 så har man kommet til den konklusjon at man har politianmeldt dette forholdet. Styrets leder og anleggets leder er begge ilagt betydelige forelegg uten å ha fått forklare seg på forhånd før saken er oversendt politiet. Videre er bedriften nektet innsyn i sakens dokumenter for å kunne vurdere de anklager som er kommet. Mener statsråden at hemmeligholdelse av rapporter er god saksbehandling?
Lisbeth Berg-Hansen: Jeg legger til grunn at representant Nesvik i sitt spørsmål refererer til Tufjordbruket AS, og mitt svar er basert på denne forutsetningen. Videre har det vært flere saker knyttet til Tufjordbruket AS fra 2010 og frem til i år, men jeg legger til grunn at dette spørsmålet knytter seg til en anmeldelse som ble oversendt påtalemyndighetene i august 2010.Etter kontroller ved Tufjordbruket AS i tidsrommet 02. mars 2010 – 18. mars 2010 rapporterte Fiskeridirektoratets regionkontoret i Troms om en rekke funn som indikerte kjøp av fisk i strid med gjeldende regelverk ved anlegget. På bakgrunn av dette anmeldte Fiskeridirektoratet Tufjordbruket AS den 17.august 2010.Etter det jeg har fått opplyst, er saken fortsatt til behandling hos påtalemyndighetene, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere denne enkeltsaken ytterligere.Generelt gjelder at når Fiskeridirektoratets inspektører under kontroll kommer over forhold som er i strid med gjeldende regelverk, blir det utarbeidet en rapport. Denne rapporten er et organinternt dokument, jfr. offentleglova § 14 og forvaltningsloven § 18a for så vidt gjelder partsinnsyn. Videre er det etter offentleglova § 24 hjemmel til å unnta dokument fra offentlighet angående ”kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrott og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrott m.m”.Når det mottas begjæring om innsyn i rapporter vurderer fiskerimyndighetene meroffentlighet, jfr. offentleglova § 11 og forvaltningsloven § 18 annet ledd om partsinnsyn. Det er opplyst at i den omtalte saken ble det vurderte slik at argumentene mot å gi innsyn ble vurdert som mer tungtveiende enn hensynet til innsyn på det tidspunkt innsynsbegjæring ble mottatt. Rapportene var under behandling og det var behov for å vurdere innholdet i rapportene før en kunne ta stilling til om det kunne gis innsyn.Jeg mener at den generelle praksis med å unnta rapporter fra offentlighet som beskrevet ovenfor er i tråd med gjeldende regelverk, og at det dermed er riktig når slik forståelse legges til grunn i saksbehandlingen.