Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at det er riktig lovfortolkning at tomtefestere som ikke har ensidig krav på å få sine festetomter innløst skal være ansvarlig for eiendomsskatten av selve festetomta, eller er det riktig fortolkning av eiendomsskatteloven og tomtefesteloven at dette kun skal gjelde når festeren har ensidig rett til forlengelse?
Grunngiving
Spørsmålsstiller er blitt gjort kjent med at enkelte kommuner krever eiendomsskatt av tomtefestere i bygdeallmenninger som, etter tomtefesternes syn, ikke er i tråd med eiendomsskatteloven.
Spørsmålet om utligning av eiendomsskatt av festetomt er avhengig av festevilkårene. Eiendomsskatteloven fastslår at festeren er ansvarlig for eiendomsskatten av selve bygningen, mens ansvaret for eiendomsskatten av festetomta avhenger av festekontraktens varighet. Dersom festekontrakten har en lengre varighet enn 99 år eller festeren har en ensidig rett til forlengelse uten tidsbegrensning, er festeren også ansvarlig for eiendomsskatten for selve tomta.
Etter endringene i tomtefesteloven som trådte i kraft i 2004 fikk festerne i § 33 en ensidig rett til å kreve forlengelse på samme vilkår i stedet for krav om innløsning. Det ble samtidig i § 34 vedtatt unntak for tomter i bygdeallmenninger. For slike tomter kan bortfesteren tilby festerne forlengelse på samme vilkår. Festeren har i disse tilfellene, ingen ensidig rett til å kreve forlengelse. Festeren av hyttetomt i bygdeallmenningene er avhengig av at bortfesteren tilbyr en slik ordning.
Forutsetningen i eiendomsskatteloven om at festeren må ha en ensidig rett til å kreve forlengelse av festeavtalen ut over 99 år for å bli ansvarlig for eiendomsskatten for selve tomta, er ikke oppfylt for festetomter i bygdeallmenningene. Når forlengelse av festetiden avhenger av bortfesterens tilbud, har festeren ingen ensidig rett til forlengelse.