Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1330 (2011-2012)
Innlevert: 03.05.2012
Sendt: 08.05.2012
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Svart på: 15.05.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at et strengt regelverk for håndtering av søknad om arbeidstillatelse kommer i strid med retten til fri religionsutøvelse slik denne er nedfelt i menneskerettighetene?

Grunngiving

UDI lempet i fjor høst, gjennom RS 2011-046, på utdanningskravene til prester og religiøse ledere ved søknad om arbeidstillatelse i Norge. Der går det frem at kravet om at søkeren må ha en kompetanse på et høyere nivå er absolutt, men at det vil kunne gjøres unntak fra kravet om at dette må dokumenteres i form av en mastergrad/utdanning på masternivå.
Det gis med andre ord et skjønnsrom til UDI og UNE ved behandling av søknad om arbeidstillatelse fra prester og religiøse ledere. Allikevel har vi nylig sett at to etiopiske prester har fått avslag på sine søknader om arbeidstillatelse i Norge, til tross for at de skal ha gjennomført den høyeste utdannelse for prester i Etiopia innen Den etiopisk-ortodokse kirke
Avslagene skaper uro blant annet i den etiopisk-ortodokse menigheten i Stavanger. Styremedlem i menigheten, Herout Kabede, uttrykker til Vårt Land 3. mai at menigheten ikke kan drive kirken, dersom de mister presten.
Oslo Tingrett uttaler blant annet følgende i en domsavsigelse, datert 10.mars 2012:

«Dersom praktiseringen av regelverket de facto utelukker at menigheten kan få seg en prest, vil det kunne bli et spørsmål om praksisen kommer i strid med retten til fri religionsutøvelse slik denne er nedfelt i menneskerettighetene.»

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg er opptatt av at alle religiøse samfunn skal kunne få oppholdstillatelse for sine religiøse ledere. Dette oppleves som viktig for å kunne utøve religionsfriheten i Norge. Samtidig gjelder det et skjerpet kompetansekrav for religiøse ledere. Hovedregelen er at søkeren må ha kompetanse på mastergradsnivå. Det er ikke tilstrekkelig med kompetanse på lavere nivå. Dette var fast praksis etter det gamle utlendingsregelverket, og Regjeringen ønsket å videreføre praksisen da den nye utendingsloven trådte i kraft 1. januar 2010.
Det finnes ikke et sekulært system for utdanning innenfor alle religioner eller trosretninger. Det er derfor ikke alle som har mulighet til å tilfredsstille kravet til mastergrad. Dette er også tilfellet for etiopiske prester. For å unngå at det formelle kravet til utdanning er til hinder for at religiøse ledere skal kunne få oppholdstillatelse, har Utlendingsdirektoratet gitt retningslinjer som presiserer at lederne må oppfylle kravene til utdanningen som finnes innenfor deres egen religion. I praksis innebærer dette at søkeren må gjøre konkret rede for hvilken utdannelse og/eller praksis personer må ha for å kunne være leder og/eller lærer i den respektive religionen eller trosretningen. Søkeren må dokumentere at denne utdannelsen/opplæringen er gjennomført.
Jeg har ikke mulighet for å gå inn i enkeltsaker. Jeg har likevel fått opplyst at en av prestene stortingsrepresentanten viser til ikke har dokumentert at han har gjennomført opplæringen på alle nivåene innenfor sin religion. Da saken ble behandlet i Oslo tingrett i mars i år, la retten til grunn at presten bare hadde gjennomført deler av utdannelsen (utdannelse på lavere nivå). Presten hadde derfor ikke dokumentert å ha nødvendig kompetanse etter det skjerpede kompetansekravet.