Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1336 (2011-2012)
Innlevert: 04.05.2012
Sendt: 08.05.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Svart på: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilke måter vil statsråden sikre seg at regelverket vedrørende festetomter og eiendomsskatt på privat grunn og i bygdeallmenninger klargjøres, og mener statsråden at det er riktig lovfortolkning av tomtefesteloven og eiendomsskatteloven når praktiseringen av regelverket fører til at festerne i bygdeallmenningene blir forskjellsbehandlet ved ileggelse av eiendomsskatt?

Grunngiving

I skriftlig spørsmål nr. 1263 vedrørende tomtefeste og eiendomsskatt baserer statsrådens sitt svar på en antakelse i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. august 2008. Slik reglene er tolket, vil tomtefestere på privat grunn ha større frihet til å velge innløsning enn festerne i bygdeallmenningene. Tomtefesterne i bygdeallmenningene har dårligere rådighet over festetomta enn festerne på privat grunn. Festerne i bygdeallmenningene har små mulighet til å utta verdistigningen i tomta, som forblir hos grunneieren. I tillegg til å beholde verdistigningen, uttar grunneier også avkastningen i form av festeavgift. Likevel pålegges festerne på privat grunn og festerne i bygdeallmenningene den samme eiendomsskatten som for begge er basert på tomtas markedsverdi.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) har som
system at eiendomsskatt pålegges eiendommenes bruttoverdi, uten hensyn til hvordan rettighetsforholdene til eiendommen er ordnet. Dette gjelder uansett de enkelte rettigheters varighet. Det springende punkt ved sammensatte rettighetsforhold er derfor hvem som skal anses som skyldner.
Utgangspunktet her er eieren. Loven inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er skyldner for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester (grunneier) skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Departementet la imidlertid til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lengre varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning (stetsevarig festerett). Når festeretten er stetsevarig, skal den skattemessig likestilles med eiendomsretten til tomten. Tomten verdsettes og skattlegges da under ett med bygningen.
Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tomtefesteloven ble endret. I en fortolkningsuttalelse av 15. august 2008 uttalte Finansdepartementet at i den grad lovendringene i tomtefesteloven gir fester av en tidligere tidsbegrenset festerett en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid, må også slike kontrakter regnes som stetsevarige etter eiendomsskattereglene.
Retten til forlengelse av festekontrakten er avgjørende for om den regnes som stetsevarig eller ikke. Fester av tomt til bolig og fritidsbolig har ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som før, jf. tomtefesteloven § 33. Dette gjelder selv om festetomten hører til en bygdeallmenning. Tomtefestelovens system er altså at festerens rett til forlenging er ubegrenset, innen lovens frister for framsetting av krav om forlenging.
I bygdeallmenninger er det begrensninger i innløsningsretten. Men slike begrensninger er uten betydning for spørsmålet om festet er stetsevarig etter skattereglene. Fester er dermed debitor for eiendomsskatt av festetomt til bolig eller fritidsbolig som hører til en bygdeallmenning.
Regelverket for eiendomsskatt på festetomter ble klargjort ved at Finansdepartementet avga fortolkningsuttalelsen 15. august 2008. Ytterligere klargjøring fulgte av mine svar på spørsmål nr. 1263 og 1281 til Stortinget om eiendomsskatt på festetomt som hører til bygdeallmenning. Etter dette svaret kan jeg ikke se at det er behov for å klargjøre regelverket ytterligere.