Laila Dåvøy (KrF): Opposisjonspartiene har ønsket å effektivisere diagnostiseringen av kreftpasienter og andre ved å gjøre som i Danmark, nemlig opprette tverrfaglige diagnosesentre. Dette sier regjeringen nei til. I Danmark kan man få stilt en kreftdiagnose innen 48 timer.
Kan man tenke seg å vurdere mer ressurser til patologien og opprettelse av tverrfaglige diagnosesentere når statsråden nå ser hvilken flaskehals patologien er for 20-dagersfristen i kreftbehandlingen?
Grunngiving
Regjeringen har stilt krav overfor sykehusene at det for kreftpasienter ikke skal gå mer enn 20 dager fra de får henvisningen til de har igangsatt behandling. I løpet av denne tiden skal også patologen gjøre jobben sin, med å stille den presise kreftdiagnosen, som anviser behandlingsmetode. Skal fristen overholdes, kan ikke patologen benytte mer enn seks dager, ifølge beregninger fra fagmiljøet. De prioriterer vevsprøver fra kjente kreftpasienter og analyserer disse prøvene fortest mulig slik at disse prøvene blir analysert innen fem til seks dager. Problemet er de prøvene som man ikke vet om dreier seg om kreft. Også blant disse prøvene foretas det en prioritering. Blant dem som kommer sist i køen kan det dreie seg om udiagnostisert kreft. Dette er svært uheldig for den enkelte pasient og kan bety vesentlig dårligere prognose.
Arbeidsmengden ved patologiavdelingene ved norske sykehus har økt sterkt de siste årene. Antall prøver som har kommet til patologilaboratoriene har økt med om lag 15 prosent de siste fem årene, mens antall legestillinger har vært uendret. Den medisinske utviklingen har ført til at arbeidsmengden ved hver enkelt kreftprøve øker. I tillegg til økningen i antall prøver kreves i dag mange flere supplerende undersøkelser for å kunne gi riktig og målrettet behandling. Testene kan også spare utgifter til uvirksom og plagsom behandling når en bestemt genforandring ikke er tilstede i svulsten.
Situasjonen ved nesten samtlige 17 patologiske sykehusavdelinger i Norge er vanskelig. Eksempelvis må uprioriterte prøver ligge i fem til seks uker ved St. Olavs hospital og ved OUS i opptil to måneder. Fra politisk hold hevdes det ofte at helsevesenet blir mer effektivt med økt innslag av privat samarbeid. Patologidiagnostikk kan også utføres privat. I teorien kan private institutter samarbeide med private patologilaboratorier om å strømlinjeforme kreftutredningen. Problemet er at det er dyrt å investere i det nødvendige presisjonsnivået. I praksis ender mange av prøvene som i dag sendes til private laboratorier likevel i de offentlige laboratoriene. Det medfører tap av dyrebar tid for den enkelte pasient. Man bør vurdere om ressurstilgangen til patologi er riktig i forhold til den øvrige ressursbruken i helsevesenet.