Skriftleg spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1378 (2011-2012)
Innlevert: 10.05.2012
Sendt: 14.05.2012
Svart på: 22.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Det er fastslått at den sentrale abortnemnda har brutt abortloven ved å tillate senaborter på fostre som kan ha vært levedyktige. Etter fødsel har disse barna ikke fått hjelp til å leve, men er blitt lagt bort for å dø, selv om hjertet har slått i opptil 90 minutter. Barnets rettsvern synes å være ikke-eksisterende i disse sakene.
Mener statsråden det er nok at hun bare tar til etterretning at dette har skjedd og at praksis nå er endret?

Grunngiving

Den skjønnsutøvelse og praksis som her fremkommer fra abortnemnda reiser en rekke spørsmål. Abortloven er klar på at et barn som er levedyktig, inkludert evt. gitt intensivbehandling etter fødsel, ikke skal aborteres. Når dette likevel har skjedd, blir barnet lagt bort for å dø selv om det lever etter fødselen. Dette må bety at det i norsk lov ikke er hjemlet en rett til behandling og hjelp for et levende født barn som er født med bakgrunn i en senabort. Mens barn som blir spontanabortert på samme alder søkes reddet. Abortlovens grenser for senabort bør endres, etter KrFs mening. Vi vet også at eksakt terminfastsettelse i enkelte tilfeller kan være vanskelig.
Dessuten bør hele sakskomplekset gjennomgås. Det har gått et helt år fra jordmødrene varslet om denne praksisen til at praksis nå er endret. KrF vil be om at statsråden redegjør for praksis, hvor lenge dette har pågått, hvilke instanser som har vært kjent med denne praksisen, samt hvilke konsekvenser dette bør få. Jeg mener også at Helsetilsynet bør granske disse sakene. Det er alvorlig når 10 barn som hadde rett til å leve er feilaktig blitt senabortert.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Om en kvinne skal få tillatelse til å avbryte et svangerskap etter utgangen av 12. svangerskapsuke bestemmes av lokale primærnemnder for svangerskapsavbrudd. Dersom en primærnemnd avslår en begjæring om svangerskapsavbrudd, skal den sentrale abortklagenemnda etter abortloven vurdere saken på nytt og avgjøre om tillatelse til svangerskapsavbrudd likevel skal gis.
Ved behandlingen av disse klagesakene må klagenemnda tolke abortlovens bestemmelser og ta stilling til om lovens vilkår er oppfylt i den enkelte klagesak.
Etter abortloven øker fosterets rettsvern i takt med svangerskapets lengde. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlige tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis med mindre svangerskapet medfører en overhengende fare for kvinnens liv eller helse.
Da seksjonsleder ved Fødeavdelingen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet i brev 26. mai 2011 til Helsedirektoratet varslet bekymring over klagenemndas innvilgelse av senaborter, satte direktoratet i gang et arbeid med å undersøke klagenemndas praksis og avklare problemstillinger knyttet til lovtolkningen.
Departementet fant grunn til å innhente en redegjørelse fra direktoratet for de faktiske og juridiske forholdene i saken. Helsedirektoratet gav sin redegjørelse om tolkning og praktisering av abortregelverket til departementet i brev 5. mai i år.
Helsedirektoratet opplyser at klagenemnda har lagt til grunn en fortolkning av loven som innebærer at det normalt ikke skal innvilges svangerskapsavbrudd etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker + 7 dager), men at levedyktighet oppstår etter utgangen av 24. svangerskapsuke (23 uker + 7 dager).
Etter å ha vurdert saken har Helsedirektoratet kommet med en klar konklusjon på hvordan abortloven skal forstås. Helsedirektoratet fastslår at det ikke skal innvilges abort på grunn av kvinnens fysiske og psykiske helse, livssituasjon eller på grunn av forhold som rammes av straffeloven (bl.a. incest, voldtekt) etter at fosteret er 22 fullgåtte uker (21uker +7 dager). Departementet er enig i denne tolkningen. Unntak kan bare gjøres når fosteret etter en konkret vurdering likevel ikke kan anses å være levedyktig eller når svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens liv eller helse.
Direktoratet tok opp denne saken med klagenemnda i 2011 og ga da også veiledning om direktoratets vurdering av hvordan loven er å forstå. Departementet har fått opplyst at nemnda etter dette har endret sin praksis i tråd med direktoratets juridiske vurderinger.
Dette er en alvorlig sak. Klagenemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme. Den praksis som har vært avdekket gir, etter min mening grunn til en gjennomgang og en vurdering av om det er flere deler av abortregelverket som bør bli gjenstand for en presiserende tolkning. Det er også viktig å vurdere om den saksbehandlingen som skjer i nemndene kan forbedres.
Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet om å sette ned en uavhengig faglig ekspertgruppe som skal gjennomgå regelverket og den praksis som har vært knyttet til bestemmelsene i abortloven, både i de primære abortnemndene og i den sentrale abortklagenemnda. Gruppen skal blant annet bestå av jurister, leger og jordmødre.
Klagenemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme. Det er avgjørende for meg at abortregelverket følges. Kvinnene må gis en god og trygg behandling av sin abortsak, men det må også tas hensyn til fosterets stadig sterkere rettsvern utover i svangerskapet. Loven skal praktiseres slik at levedyktige fostre ikke blir abortert.