Knut Arild Hareide (KrF): Det er fastslått at den sentrale abortnemnda har brutt abortloven ved å tillate senaborter på fostre som kan ha vært levedyktige. Etter fødsel har disse barna ikke fått hjelp til å leve, men er blitt lagt bort for å dø, selv om hjertet har slått i opptil 90 minutter. Barnets rettsvern synes å være ikke-eksisterende i disse sakene.
Mener statsråden det er nok at hun bare tar til etterretning at dette har skjedd og at praksis nå er endret?
Grunngiving
Den skjønnsutøvelse og praksis som her fremkommer fra abortnemnda reiser en rekke spørsmål. Abortloven er klar på at et barn som er levedyktig, inkludert evt. gitt intensivbehandling etter fødsel, ikke skal aborteres. Når dette likevel har skjedd, blir barnet lagt bort for å dø selv om det lever etter fødselen. Dette må bety at det i norsk lov ikke er hjemlet en rett til behandling og hjelp for et levende født barn som er født med bakgrunn i en senabort. Mens barn som blir spontanabortert på samme alder søkes reddet. Abortlovens grenser for senabort bør endres, etter KrFs mening. Vi vet også at eksakt terminfastsettelse i enkelte tilfeller kan være vanskelig.
Dessuten bør hele sakskomplekset gjennomgås. Det har gått et helt år fra jordmødrene varslet om denne praksisen til at praksis nå er endret. KrF vil be om at statsråden redegjør for praksis, hvor lenge dette har pågått, hvilke instanser som har vært kjent med denne praksisen, samt hvilke konsekvenser dette bør få. Jeg mener også at Helsetilsynet bør granske disse sakene. Det er alvorlig når 10 barn som hadde rett til å leve er feilaktig blitt senabortert.