Laila Reiertsen (FrP): I Bergensavisen tirsdag 29. mai kan en lese om at på grunn av kapasitetsproblemer tvangsflytter man premature barn. Og da til nærliggende sykehus. Da viser dette at fritt sykehusvalg ikke gjelder, noe denne saken belyser. Nå ordnet dette seg til slutt. Men for å unngå slike situasjoner bør fritt sykehusvalg også være gjeldende for de aller minste og deres familier.
Hva mener statsråden om denne situasjonen, og vil hun gjøre noe konkret for at sykehusene bruker fritt sykehusvalg mer aktivt?
Grunngiving
I Bergensavisen i dag tirsdag 29. mai kan en lese om tvangsflytting av premature barn. Barneklinikken er inne i og vil nok fortsette å være i tøffe situasjoner fremover med tanke på ombygging og nybygging av nytt barnesykehus. Det er da svært viktig at behov som tilsier flytting av de aller minste foregår på en slik måte at alle berørte parter føler seg ivaretatt og hørt. Ikke minst må dette gjelde valgfriheten til å velge eventuelt sykehus når situasjonen tilsier at Barneklinikken må gjøre endringer. I dette tilfellet som en skriver om i Bergensavisen kan det virke som om denne prosessen ikke har vært god nok. Og når da en først og fremst vil overflytte barn til nærliggende sykehus uten at tilbud om fritt sykehusvalg ble orientert om blir det kanskje en enda mer belastning for familien. I dagens samfunn er man ofte ikke bosatt der en har flest pårørende som kan være støttende i slike situasjoner. Men at det da er mer aktuelt at man flytter til et sykehus hvor en har et bedre nettverk. Derfor er det viktig at det også i slike situasjoner som dette oppslaget omfatter utløser automatikk i å kunne velge sykehus selv.