Grunngiving

Det er viktig at regelverket for oppholdstillatelse i Norge håndheves strengt. Forutsetningen for streng håndheving av regelverket er at en kan ha tillit til regelverket og sikre at beslutningene som tas er i tråd med de fakta en vet foreligger.
Jeg har ikke for vane å blande meg inn i konkrete saker om opphold i Norge og det skal definitivt ikke utvikle seg noen slik vane for mitt vedkommende. Likevel lot jeg meg overraske over et oppslag i Østlandsposten 4. juni d.å. hvor en feil i en ektemanns ligning - som siden er rettet opp - har som konsekvens at kona ikke får oppholdstillatelse. Hun er forretningskvinne med eget selskap og reiser mye ut og inn av Norge i den forbindelse. Nå er det ikke lenger mulig for henne å reise ut og inn av Norge. Nå er jeg selvsagt kjent med både at en sak vanligvis har flere sider, at medias fremstilling ikke alltid er eksemplarisk og at statsråder ikke blander seg inn i enkeltsaker.
Derfor innretter jeg spørsmålet heller ikke på denne enkeltsaken, men ber om en slags prinsipiell uttalelse fra statsråden.
Dersom det gjøres feil i en ligning, hvilket skjer overraskende ofte, vil det for de fleste av oss resultere i at vi får muligheten til å rette det opp. Dersom vi har skyld i feilen, blir vi ilagt tilleggsskatt. Fra tid til annen hender det også at det er Skatteetaten som gjør feil og legger gale opplysninger til grunn, uten at det alltid er like lett å oppdage.
Når slike feil er rettet opp er det vanligste at en anser seg som ferdig med saken både fra skatteyters og myndighetenes side, smiler og lever livet videre.
For enkelte kan det tydeligvis ha helt andre og langt mer dramatiske konsekvenser. Etter mitt syn er det vanskelig å forstå at den typen feil vi her snakker om skal ha konsekvens for avgjørelsen av om oppholdstillatelse skal gis eller ikke. Det hører til historien at hun har arbeid, barn og ektefelle i Norge og tilfredsstiller alle de øvrige kravene til opphold.