Skriftleg spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1606 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Svart på: 22.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Dagens Næringsliv skriver i dag om Seadrill og Standard som solgte rigger til et ukrainsk oljeselskap via britiske selskap registrert i skatteparadis. Tidligere har NRK beskrevet at statseide DNB har lisens til å drive i skatteparadiset Cayman.
Hva er finansministerens kommentar til Eva Jolys forslag om å frata banker skatteparadisfilialer og kreve at finansinstitusjoner som opererer i et annet land må oppgi kunders navn, adresse og kontonummer til skattevesenet for at de skal få lisens?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansvirksomhetsloven § 2a-3 fjerde ledd fastslår at norske finansinstitusjoner ikke uten tillatelse kan etablere datterselskap eller filial i utlandet eller erverve mer enn 10 prosent av eierandelene i utenlandsk finansinstitusjon. Det kan settes vilkår for slike tillatelser, og en forutsetning for slik tillatelse vil bl.a. være at Finanstilsynet sikres tilfredsstillende innsyn og rapportering fra virksomheten i utlandet til tilsynsformål. Som regel vil tilsynet skje som ledd i et samarbeid med vertslandets tilsynsmyndigheter.
DNB har, som nevnt i spørsmålet, en filial på Cayman Islands. Filialen på Cayman Islands drives som en del av bankens New York-filial. Den har ingen direkte kunder utenom kundene fra DNB-filialen i New York, og er opprettet for å gi renter på kortsiktige innskudd fra bankens forretningskunder i New York. Amerikanske regler tillater ikke at det gis renter på kortsiktige pengeinnskudd, slik det er vanlig i Europa. De fleste banker i New York har derfor innrettet seg med en filial der en kan yte slik service overfor sine kunder. Også Nordea Bank Norge har filial både på Cayman Islands og i New York, av samme årsak som DNB.
Filialene til DNB i New York og på Cayman Islands må, i henhold til konsesjonsvedtaket fra Finansdepartementet 9. juli 1987, operere på en slik måte at det ikke vil være hindringer, legale eller andre, for innsyn fra norske myndigheters side i filialenes virksomhet. Videre stilte Finansdepartementet vilkår om at DNB (den gang Den norske Creditbank) må gi Finanstilsynet alle de opplysninger om virksomheten i filialene i New York og på Cayman Islands som anses nødvendig ut fra tilsynsformål, herunder opplysninger om de enkelte kundeengasjementene.
Finanstilsynets tilgang til opplysninger for tilsynsformål vil normalt være ivaretatt gjennom konsesjonsvilkår og de tilsynsvirkemidler Finanstilsynet rår over. For øvrig vil jeg bemerke at å hindre etableringer i EØS-stater, under henvisning til at landet regnes som «skatteparadis», vil kunne være i strid med forpliktelsene etter EØS-avtalen.
Norge har engasjert seg sterkt i det internasjonale arbeid mot skatteparadiser for å sikre at norske skattemyndigheter får innsyn i opplysninger om norske skattyteres inntekter fra finansielle plasseringer i skatteparadis og eierposisjoner i selskaper og lignende etablert der. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid for å motvirke og hindre skadelig skattekonkurranse. Norge har også gjennom et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd gått sammen med de andre nordiske landene for å forhandle fram egne avtaler om utveksling av opplysninger med land som til nå ikke har gitt innsyn i opplysninger i skattesaker.
Finansinstitusjoner har gjennom ligningsloven § 6-4 plikt til uoppfordret å sende skattevesenet oppgaver over innskudd og låneforhold med kundene. Det må legges til grunn at denne opplysningsplikten omfatter institusjonens virksomhet som drives som filial (samme rettssubjekt), men neppe for eventuelle datterbanker etablert i utlandet.