Karin Andersen (SV): I hvilken grad er det meningen at barn skal forsørge seg selv og familien, altså bruke opp sin sparekapital, for eksempel arv, på bolig og livsopphold for seg og sin familie, dersom overformynderiet disponerer pengene til et barn og overformynderiet hindrer familien å bruke pengene, kan da Husbanken likevel regne pengene som disponible når de vurderer om en familie skal få bostøtte, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket dersom familier rammes slik?
Grunngiving
En mor forteller at hennes barn arvet sin far for 4 år siden. Pengene barna arvet står hos overformynderiet. Husbankens melder så om kutt i bostøtten til mor med henvisning til penger barna har arvet, men som verken mor eller barn disponerer da disse er i overformynderiets varetekt. Overformynderiet avviser at mor kan benytte arven til å dekke løpende utgifter. Dette medfører en situasjon der en familie i en vanskelig situasjon nektes bostøtte med henvisning til penger de rent faktisk ikke disponerer.
Dette fører familien inn i en fortvilet situasjon der de ikke får den bostøtten de normalt skulle hatt, og ikke har noen mulighet til å kompensere for bortfallet av bostøtte fordi arvepengene det vises til selvsagt ikke er tilgjengelige for bruk.
Det er også et vesentlig spørsmål hvorvidt barns inntekt og formue skal regnes som del av foreldrenes økonomi når bostøtte skal utmåles. Normalt er det ikke meningen at barn skal forsørge sine foreldre, det er derfor viktig med en klar praksis knyttet til ordningen med bostøtte.