Skriftleg spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1729 (2011-2012)
Innlevert: 06.08.2012
Sendt: 06.08.2012
Svart på: 13.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Enkelte mennesker kan komme i en situasjon der en svært sjelden sykdom kan gi store uforutsette utgifter over lang tid. Dersom pasienten i tillegg har liten mulighet til å fremme sin egen sak, kan situasjonen være svært vanskelig. I dette tilfellet gjelder det en med Downs syndrom, der hjelpevergen står på for vedkommende.
Er det mulig å åpne opp for endringer i regelverket slik at man i spesielle tilfeller, som vi her ser eksempel på, likevel kan få dekket sine høye egenandeler til dekning av materiell?

Grunngiving

En pasient med Downs syndrom fikk i 2010 en alvorlig og sjelden hudsykdom. Denne lidelsen førte til at pasienten har hatt flere sykehusinnleggelser. Siden lidelsen er såpass sjelden og alvorlig, ble pasienten innlagt ved hudavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus i 6 uker der det ble gitt lysbehandling i håp om bedring. Etter utskrivelse fra Haukeland, begynte det å utvikle seg sår både på sete og lår. Lidelsen ble etter hvert så alvorlig at pasienten måtte innlegges ved Rikshospitalet, men ble der utskrevet etter et par dager siden de ikke hadde noen erfaring med denne sjeldne hudsykdommen og mente at dette kunne behandles lokalt. Utover høsten økte problemene og pasienten fikk store sår som ble infisert. På nyåret ble pasienten på nytt innlagt ved Haukeland Universitetssykehus med betydelige sår fra seteregionen og nedover bena hvor mesteparten var dekket av nekrotisk vev. Etter et nytt 6 ukers lang opphold ved Haukeland, ble pasienten ved utskrivelse overført til lengre opphold ved lokalsykehus. På grunn av de store sårene var det nødvendig med spesialbandasjer som har en meget høy pris og daglig sårskifte av hjemmesykepleien.
Helfo har innvilget dekning av 90 % av bandasje- og bruksmateriell for 2012. Regningen på bandasjeutgifter og andre medisinutgifter kom på kr. 109 936, 50 for januar måned og egenandelen/ kostnader på egen kappe var da kr. 11 488, 20.
Siden pasienten har Downs syndrom, har pasienten aldri vært i inntektsgivende arbeid. Det ble innvilget uførepensjon fra pasienten var ung. Pasienten har derfor noe høyere pensjon enn hva en ordinær minstepensjonist har. Folketrygdlovens paragraf 5- 22 tilfredsstilles derfor ikke og Helfo har på dette grunnlag avslått fritak av egenandel selv om pasienten kan dokumentere at pasienten ikke har midler igjen til å dekke vanlig livsopphold etter at vanlige utgifter er dekket som husleie, strøm og mat. Pasientens hjelpeverge, har fått opplyst av Helfo region vest at de har to pasienter med urimelig høye egenandeler som faller utenfor systemet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Stortinget har opprettet ulike takordninger for egenandeler for å skjerme pasienter med høye utgifter til helse, egenandelstak 1 og tak 2. I tillegg kan det, etter § 5-22 i folketrygdloven, ytes bidrag til nødvendige utgifter som ellers ikke dekkes av folketrygdloven eller andre lover (bidragsordningen). Bidragsordningen vurderes som en sikkerhetsventil som fanger opp formål som ikke passer inn og dermed dekkes innenfor andre ordninger. Når ikke annet er bestemt, kan det ytes bidrag til dekning av 90 prosent av de utgifter som overstiger 1634 kroner per kalenderår. Utgifter til bandasje- og forbruksmateriell og legemidler anses som utgifter til ett og samme bidragsformål. Som hovedregel må pasienten selv betale utgiftene og deretter fremme søknad fra HELFO. Dersom vilkårene for bidrag er oppfylt, og bidragsbeløpet er fastsatt, kan HELFO, etter anmodning fra pasienten, utbetale godtgjørelsen direkte til apoteket/leverandøren. Dette kan være aktuelt når pasienten har store utgifter, for eksempel til dyrt bandasje- og forbruksmateriell. For ytterligere å skjerme de med høye utgifter til helse, ytes det bidrag til dekning av egenandelen - 1634 kroner + 10 prosent av det overskytende beløp, dersom inntekten (pensjonsinntekt eller annen inntekt) ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd med særtillegg, forsørgertillegg og kommunale tillegg, og pasienten ikke er i stand til å betale egenandelen selv. Det er kommunen som skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Dette gjelder helsehjelp i hjemmet, også hjemmesykepleie. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2. Det vil si at kommunen skal dekke alle utgifter når det er innvilget hjemmesykepleie til sårstell, herunder utgiftene til medisinsk forbruksmateriell. Uten å ville gå inn i det konkrete tilfellet, kan det se ut til at den aktuelle personen har innvilget hjemmesykepleie. Som beskrevet har Stortinget vedtatt flere skjermingsordninger som skal ivareta personer som har høye utgifter til helse. Det er likevel en utfordring å sikre at disse ordningene treffer de som trenger det mest, dvs. de med lavest inntekt og størst utgifter. Det gjøres derfor fortløpende vurderinger av regelverket, og jeg tar med meg denne pasienthistorien i dette arbeidet.