Dokument nr. 15:1716 (2011-2012) Innlevert: 01.08.2012 Sendt: 02.08.2012 Svart på: 10.08.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad
Øyvind Korsberg (FrP): Gass og petroleumsaktiviteten er sterkt økende i Nord-Norge og vil forhåpentligvis øke i de kommende årene. I den forbindelse, så øker behovet for direkte flyforbindelser mellom Vestlandet, der mange av bedriftene innenfor næringen er lokalisert, og Nord-Norge. Slik situasjon er i dag må de fleste pendle via Oslo noe som medfører lenger reise og tap av tid. Hva vil statsråden gjøre for å få raskere og enklere flyt av arbeidskraft mellom Vestlandet og Nord-Norge?
Marit Arnstad: Regjeringens hovedmål for luftfarten er å legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Spredt bosetting, lange avstander og vanskelig topografi gjør at luftfarten spiller en større rolle i transportmønsteret i Norge enn i de fleste andre europeiske land.Som hovedregel er det fri markedsadgang til flyruter i Norge og mellom Norge og EØS-området for flyselskap som er godkjent i EØS-land. Det er en målsetting for regjeringen at luftfarten skal ha rammevilkår som sikrer at hoveddelen av flyrutetilbudet kan gjennomføres på et kommersielt grunnlag som er tilpasset tilbud og etterspørsel på de enkelte rutene. Økt etterspørsel etter flyreiser mellom Vestlandet og Nord-Norge styrker grunnlaget for et utvidet kommersielt flyrutetilbud mellom disse landsdelene.Der markedet ikke alene gir et tilfredsstillende tilbud kan Samferdselsdepartementet pålegge forpliktelser til offentlig tjenesteytelse og deretter kjøpe flyrutetjenester etter anbud på disse rutene. Staten kjøpte i 2011 regionale flyrutetjenester for om lag 700 mill. kr. Dette er med på å sikre befolkning og næringsliv i distriktene rask og effektiv tilgang til regionale sentra med videre forbindelser til andre landsdeler og utlandet. Hvilke ruter som skal inkluderes i ordningen med statlig kjøp og hvilke krav som skal settes til ruteføring, kapasitet og rutetider vurderes ved hvert nye flyruteanbud og inngår i en helhetsvurdering av transporttilbudet i de ulike regionene. I vurderingen av hvordan de statlige midlene til dette formålet kan benyttes på en best mulig måte, legges det vekt på de prioriteringer regionale myndigheter gjør.