Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1784 (2011-2012)
Innlevert: 23.08.2012
Sendt: 23.08.2012
Svart på: 30.08.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Vil statsråden sørge for at elevene i grunnskolen får den best mulige undervisning i Religion, livssyn og etikk- faget ved at det stilles krav om at RLE-faget igjen blir obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen for de som skal undervise i faget?

Grunngiving

Kirke- utdanning og forskningskomiteen har mottatt brev fra Nasjonalt fagråd for Kristendomskunnskap og religionsvitenskap. Der vises det til at lærerstudenter velger bort RLE- faget. Dette vil medføre at det blir færre lærere som er godt nok rustet til å undervise i faget.
I følge artikkel i Vårt Land den 21.06.2011 så var det 9 klasser i RLE faget ved Høgskolen i Oslo i 2011, ved skolestart høsten samme år så starter det 1 klasse. Høgskolen i Finnmark har nå vedtatt å ikke tilby RLE- faget i lærerutdanningen.
Det gis også melding om at det i faget Pedagogikk og elevkunnskap stort sett ikke gis noen særlig undervisning i RLE. Dette til tross for at det i de nasjonale retningslinjene for PEL vises til at faget skal gi lærerstudentene kunnskap og forståelse for religiøst og kulturelt mangfold. Med bakgrunn i at det blant elevene i grunnskolen er en mengde av ulike trosretninger og ulike etiske verdier så er det av stor betydning at elevene får god kjennskap til og god kunnskap om de ulike trossamfunn. Undervisning som gir grunnleggende og god kunnskap til elevene på dette området kan gi bedre inkludering, forståelse og hindre antisemittiske holdninger blant elevene.
I ett flerreligiøst samfunn som en skoleklasse er i dag, kreves det at læreren er godt kompetent til å undervise i de ulike trossamfunn og de ulike etiske verdiene til den enkelte elev, det er derfor vitalt at denne kompetansen ikke svekkes blant lærerne i skolen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Lærernes kompetanse er den enkeltfaktoren i skolen som er aller viktigst for elevenes læring. Målet er derfor at lærere skal ha relevant utdanning i alle fag de underviser i.
Stortinget vedtok grunnskolelærerutdanningsreformen (GLU-reformen) i 2009. Første kull begynte høsten 2010. Jeg vil ikke ta initiativ til å endre en så ny reform.
Det nye faget pedagogikk og elevkunnskap skal ha et nytt og mer skolerelevant innhold enn det gamle pedagogikkfaget, med bl.a. økt vekt på profesjonsperspektivet i bred forstand, skolens og læreryrkets verdigrunnlag og samfunnsansvar, bl.a. i et flerkulturelt og inkluderende perspektiv. Jeg mener at framtidige lærere får relevant og god kompetanse i disse spørsmålene gjennom de nye GLU-utdanningene, og vil ikke ta initiativ til å gjøre RLE faget obligatorisk.
For ytterligere å medvirke til at lærere har relevant utdanning i alle fag de underviser i, vedtok Stortinget i juni 2012 endringer i opplæringsloven om å innført krav om relevant kompetanse i undervisningsfag fra 1. januar 2014. Dette kommer som et tillegg til dagens kompetansekrav som er knyttet til selve ansettelsen, og innebærer at en lærer må ha relevant fagkompetanse for å kunne undervise i de enkelte fag.
De konkrete kravene til fagkompetanse vil bli regulert i forskrift som først skal ut på høring. I lovproposisjonen er det imidlertid gitt signaler om innholdet i forslaget til forskrift.
Innholdet i forskriftene som skal sendes på høring er ikke endelig fastsatt. Spørsmålet om det skal kreves formell kompetanse for å undervise i RLE-faget på ungdomstrinnet er blant dem som vil bli reist i høringen, sammen med spørsmålet om det skal stilles kompetansekrav til en rekke andre fag.
Det er et ansvar for skoleeier å sørge for at de som tilsettes i undervisningsstillinger har en kompetanse som sammen gjør at skolene kan gi elevene den opplæring de har krav på. Skoleeier skal i tillegg ha et system som gir undervisningspersonalet mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. For å støtte dette arbeidet har regjeringen etablert et system for etter- og videreutdanning. Målet er å bidra til bedre muligheter for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet som et viktig ledd i å bedre kvaliteten i opplæringen. Sammen med GLU-reformen og de nye kompetansekravene for undervisning er dette et viktig bidrag for å sikre eleven en opplæring av god kvalitet gitt av lærere med god kompetanse.