Skriftleg spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1816 (2011-2012)
Innlevert: 27.08.2012
Sendt: 28.08.2012
Svart på: 03.09.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Omkring en tredjedel av beboerne på norske asylmottak er personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Disse bor sammen med andre som er i ferd med å få sine søknader behandlet, og dermed er det ikke unaturlig at dette kan føre til konflikter og vold mellom beboere.
Hva vil statsråden gjøre for å øke sikkerheten på norske asylmottak, samt begynne å bygge opp lukkede mottak og ser statsråden et ytterligere behov for ressurser for å få fortgang i utsendelsen av personer som har fått avslag på sine søknader?

Grunngiving

Spørreren viser til justis- og beredskapsministerens svar på Dok. 15:1745 (2011-2012). På bakgrunn av statsrådens svar melder det seg et ytterligere informasjonsbehov vedrørende den generelle situasjonen på norske asylmottak.
Som statsråden poengterer i sitt svar, er opphold på asylmottak ment å være et midlertidig botilbud. Her bor mennesker i ulike faser av sitt asylopphold. Enten venter de på å få sin søknad behandlet eller søknad er avvist og vedkommende er, i henhold til utlendingsloven, forpliktet til å returnere til sitt hjemland.
Det å blande grupper av asylsøkere på bakgrunn av status i behandling av saker, synes å være medvirkende til at konflikter oppstår og der også problematikken med ildspåsettelse oppstår. Spørreren viser til at statsråden i sitt svar omtaler NOU 2012:4 Trygg hjemme. Selv om spørreren ikke finner grunn til å betvile undersøkelsesgrunnlaget som Ludvigsen-utvalget la til grunn, vil spørreren betone at det statistiske grunnlaget er hentet fra perioden 1997-2009, og at antallet dødsfall og person- og bygningsskader ikke har avtatt etter denne perioden.
Spørreren påpeker at Ludvigsen-utvalget anbefaler at det etableres støtteordninger som over en viss tid kan bringe alle boliger til pleie- og omsorgsformål opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå. Da utvalget også i kapittel 5.2.5 påpeker at forsikringsbransjen har påpekt at byggene som brukes til asylmottak er av varierende kvalitet, innebærer dette at noen mottak holder lav kvalitet, også i form av adekvate sikringstiltak. Spørreren er gjort kjent med at det fortsatt drives mottak med flere års dispensasjon fra plan- og bygningsloven.
Med tanke på at det forekommer blanding av asylsøkere med saker til behandling og saker som er avslått, er spørreren fortsatt bekymret for sikkerheten på mottakene, og at man ikke i tilstrekkelig grad identifiserer risiko og iverksetter tiltak i forhold til dette. Spørreren er av den oppfatning at spesielt sikrede mottak for personer som utgjør en risiko for seg selv og andre, og som er i en prosess å repatrieres, bør omplasseres til lukkede mottak med et strengere sikkerhetsregime.
Spørreren har også merket seg at rundt en tredjedel av beboerne (i underkant av 5000 personer) på norske asylmottak har fått avslag på sine søknader. Spørreren er av den oppfatning at raskere utsendelse av avviste asylsøkere også vil minimere risikoen for ildspåsettelse i norske asylmottak.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Som representanten viser til, har andelen beboere med endelig avslag som bor i asylmottak steget det siste året. Dette kan medføre at konfliktnivået internt i asylmottaket øker. Økende konfliktnivå kan imidlertid ikke alene tilskrives beboernes ulike status. Forholdene i de tidligere ventemottakene var preget av høyt konfliktnivå, selv om alle beboerne der hadde samme status, dvs. endelig avslag på søknad om beskyttelse. En evaluering utført av NTNU av ventemottaksordningen viste at forhold som bidro til høyt konfliktnivå i ventemottakene var bl.a. kantineløsning, manglende aktivitet og en homogen beboermasse, bestående for det meste av enslige menn.
Dette var faktorer som bidro til at Regjeringen besluttet å legge ned ventemottakene i 2010, og heller vurderte å samle alle beboere med endelige avslag i egne retursentre. De planlagte retursentrene ble som kjent ikke realisert fordi de viste seg uforholdsmessig mye dyrere å drive retursentre enn ordinære mottak. UDI har også oppgitt at deres erfaring fra mottaksdrift viser at det å blande ulike beboergrupper fører til mindre risiko for konflikter og alvorlige hendelser.
Til spørsmålet om hva statsråden vil gjøre for å øke sikkerheten på norske asylmottak, viser jeg til mitt svar på spørsmål. 1745, om at det er iverksatt flere tiltak for å redusere risikoen for alvorlige hendelser på asylmottak, samtidig som behovet for ytterligere tiltak fortløpende vurderes.
Tilbudet om å bo i asylmottak er og skal fortsatt være frivillig. Et lukket mottak er i prinsippet et fengsel og innebærer at vi må ha hjemmel for å fengsle de som skal plasseres der. Internasjonale konvensjoner slår fast at alle har rett til personlig frihet og sikkerhet. Det kan på visse vilkår gjøres inngrep i denne friheten. I noen tilfeller, for eksempel like før planlagt tvungen uttransportering, kan det være behov for å fengsle personer med avslag på søknad om beskyttelse for en periode. Vilkårene for fengsling er regulert i utlendingsloven § 106. Til det formålet har vi Trandum utlendingsinternat. Vi kan ikke holde personer i forvaring på ubestemt tid og jeg tror heller ikke at å fengsle alle med endelig avslag på søknaden vil være en god løsning på de utfordringer vi står overfor.
Hovedproblemet er, som representanten er inne på, at for mange med endelig avslag på søknad om beskyttelse, ikke retter seg etter vedtak som innebærer at de må returnere til hjemlandet. Selv om det er et mål i norsk utlendingspolitikk at personer uten lovlig opphold i Norge skal returneres til hjemlandet, er det utfordringer knyttet til å returnere alle med avslag. Dette er ikke særegent for Norge, alle land vi samarbeider med opplever vanskeligheter, både med tvungne returer og med å motivere personer til selv å velge å returnere. Årsakene til dette er mange. Noen av utfordringene kan løses med flere midler, men ikke alle utfordringene lar seg løse bare med økte ressurser. Et eksempel på det siste kan være utfordringene med å dokumentere hvem asylsøkeren er. De færreste asylsøkerne som skal returneres har legitimasjonspapirer eller reisedokument. Alle land krever en form for garanti om at vedkommende er statsborger i deres land eller har annen tilknytning som gjør at de godtar å ta imot vedkommende. Dette kan være svært vanskelig å fremskaffe dersom vedkommende selv ikke ønsker å medvirke. Noen land tar heller ikke imot egne borgere som ikke returnerer frivillig.
Jeg viser for øvrig til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslo å styrke både arbeidet med tvangsreturer og arbeidet med returavtaler i tillegg til å styrke UDI og UNE for å få raskere avgjørelser. Dette sluttet Stortinget seg til. Vi vil også fortsette samarbeidet med IOM om program for frivillig retur, og videreføre satsingen på øvrige støtteordninger knyttet til retur.