Skriftleg spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1991 (2011-2012)
Innlevert: 24.09.2012
Sendt: 24.09.2012
Svart på: 05.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Det vises til rapporten "Misuse of the right to family reunification: Marriages of convenience and false declarations of parenthood" fra UDI. I denne rapporten kommer det frem at bruken av proforma ekteskap, proforma adopsjon, proforma fosterbarn og andre misbruk av familieinnvandringsreglene er av et visst omfang.
Kan statsråden gi statistikk som viser omfanget av slike uakseptable brudd av familieinnvandringsbestemmelsene, og mener statsråden at UDI har gode nok verktøy til å avsløre slik svindel?

Grunngiving

Spørreren viser til rapporten "Misuse of the right to family reunification: Marriages of convenience and false declarations of parenthood" som er blitt oversendt European Migration Network tidligere i år.
I denne rapporten kommer det frem at bruken av proforma ekteskap, proforma adopsjon, proforma fosterbarn og andre misbruk av retten til familieinnvandring, er av et visst omfang.
Det som ikke fremkommer av rapporten er hvor mange tilfeller av dette som er blitt avdekket gjennom årenes løp og hva dette samlet sett har resultert av reaksjoner på slike brudd på utlendingsloven mv.
Spørreren vil derfor etterspørre statistikk for disse overtredelsene av både nåværende og tidligere gjeldende utlendingslov i forhold til hvor mange tilfeller av disse forholdene per år, landbakgrunnen til personene som står bak denne formen for aktiviteter, samt statistikk for hvor mange midlertidige og permanente oppholdstillatelser, samt statsborgerskap er blitt tilbakekalt som følge av dette.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Rapporten fra UDI som representanten Ørsal Johansen viser til er et innspill til European Migration Network (EMN) om norsk praksis og regelverk knyttet til proformaekteskap og bruk av falske foreldreerklæringer. Bakgrunnen var at EMN ønsket å kartlegge omfanget av misbruk av familiegjenforeningsregelverket i en rekke europeiske land, redegjøre for praksis og statistikk samt si noe om hvordan misbruket adresseres.
Det er etterspurt statistikk over hvor mange overtredelser som er blitt avdekket gjennom årenes løp og hvordan det samlet sett er reagert på slike brudd på utlendingsloven. Jeg har innhentet tall fra UDI, som opplyser at fra 2007 og frem til i dag har 925 personer fått avslag på søknad om familieinnvandring pga. proforma i UDI. De land som har flest forekomster av proformavedtak, er Tyrkia (149), Somalia (11), Marokko (86), Vietnam (73) og Pakistan (50). Antallet avslag på denne bakgrunn har gått ned de siste to årene. Dette skyldes trolig at flere saker enn før avslås fordi underholdskravet ikke er oppfylt, og at UDI da i mindre grad undersøker om ekteskapet er å anse som proforma.
Når det gjelder proforma-adopsjon er det ikke mulig å hente ut statistikk, men UDI kjenner til noen få saker der adopsjonsdokumenter har vært falske. UDI har heller ikke nærmere tall på forekomsten av proformafosterbarn. Dette er en saksportefølje hvor det er vanskelig å kontrollere om vilkårene for en tillatelse er oppfylt pga. manglende eller dårlige registreringssystemer i opprinnelseslandet. Mange av søkerne er fra afrikanske land, særlig Somalia. UDI opplyser at det gis en del avslag på søknader fra oppgitte fosterbarn, vanligvis fordi søkeren har andre omsorgspersoner i hjemlandet.
Av rettsikkerhetsgrunner har myndighetene bevisbyrden for at det foreligger proforma. Det betyr bl.a. at det ikke kan garanteres at alle proformaekteskap vil bli avslørt. UDI vil imidlertid alltid vurdere om det er grunn til å mistenke at et ekteskap ikke er reelt, og i tvilstilfeller kan det foretas tilleggsintervju eller bostedskontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har for øvrig i instruks GI-1/2010 gitt retningslinjer for hvordan slike saker skal vurderes, og hvilke momenter som skal vektlegges.
Når det gjelder utlendingsmyndighetenes reaksjoner på slike brudd, opplyser UDI at det kan være mange grunner til at en tillatelse blir tilbakekalt, og at det ikke gjøres egne registreringer for hva som skyldes proforma. Det foreligger derfor ikke statistikk på dette.
EMNs studie ble avsluttet i juni 2012. UDI har nylig vurdert studien og konkluderer med at det i svært liten grad fremkommer ny informasjon – verken tiltak, metoder eller andre grep som ikke allerede var kjent. UDI har lenge vært oppmerksom på at både proformaekteskap og falske foreldreerklæringer kan gi reelle muligheter for misbruk av familiegjenforeningsregelverket og følger kontinuerlig med på utviklingen på området. Ved behov tas det initiativ overfor departementet dersom direktoratet f.eks. ser at det kan være hensiktsmessig med justeringer i praksis, og det rapporteres jevnlig på effekter av regelendringer. Departementet vurderer nå studien med tanke om det er behov for ytterligere tiltak for å kunne avsløre misbruk av familiegjenforeningsreglene.