Skriftleg spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1990 (2011-2012)
Innlevert: 21.09.2012
Sendt: 24.09.2012
Svart på: 01.10.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Vil statsråden fremskaffe mer presise tall for flytting av barn i barnevernet, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med den varslede gjennomgangen av organiseringen av barnevernet?

Grunngiving

13 200 av barna i barnevernet er plassert utenfor hjemmet. Dette er gjort for å tilby barna bedre omsorg med stabilitet, trygghet og tilknytning. Det er imidlertid kjent at mange barnevernsbarn blir flyttet flere ganger. SSB oppgir at vel 2600 barn flyttet i 2011. Det er en alvorlig indikasjon på at mange barn under barnevernets omsorg ikke får den stabiliteten de burde ha krav på. I følge SSB sine tall er dette en økning på 7 % siden 2010. Imidlertid synes det å være en bred erkjennelse i ulike deler av barnevernet at disse tallene ikke gir et riktig bilde, og at mange flyttinger ikke blir registrert.
Hvorvidt vi gjennom barnevernet gir barna trygghet, stabilitet og mulighet for tilknytning, er et avgjørende kriterium for hvorvidt barnevernet lykkes. Uten å ha presis informasjon om omfanget av flytting vil man ikke ha grunnlag for å si hvorvidt barnevernet gir barna god omsorg.
Når regjeringen skal legge frem en sak for Stortinget om organiseringen av barnevernet vil dette måtte være en viktig del av vurderingsgrunnlaget.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i løpet av 2011 var 2 700 flyttinger av barn i barnevernet. En del av disse flyttingene er planlagte flyttinger fra et tiltak til et annet, og bedre tilpasset tiltak. Andre flyttinger er utilsiktede, slik som når barnet flytter fra en fosterhjemsplassering som ikke fungerer.
Kommunen registrerer flytting for alle barn i barnevernet med ett eller flere nye plasseringstiltak i statistikkåret, dersom det nye plasseringstiltaket har ført til flytting av barnet. Noen barn flytter fra hjemmet, mens andre flytter fra beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon. Av de barna som flyttet, var det i underkant av 81 prosent som bare flyttet én gang i løpet av 2011. 417 barn flyttet to ganger i løpet av 2011.
Når et barn flyttes fra sitt opprinnelige hjem, er det ofte slik at barnet i en kortere periode bor i et beredskapshjem. Det er viktig å bruke god tid i arbeidet med å finne et egnet fosterhjem som kan bidra til at barnet får et stabilt opphold. Godt forarbeid er viktig for å redusere risikoen for utilsiktede flyttinger. Andre ganger oppholder barnet seg midlertidig på en institusjon for utredning, for deretter å bli plassert i et individuelt tilpasset tiltak. I disse tilfellene skjer flyttingen på en godt planlagt måte som er tilpasset barnets behov.
Jeg deler representantens bekymring for de flyttingene som skjer utilsiktet, de ikke planlagte flyttingene. Det er imidlertid vanskelig å få inn gode data for dette, da disse situasjonene ofte er komplekse, og de ulike partene kan ha ulike oppfatninger om situasjonen rundt flyttingen. For å få mer kunnskap om de faktiske omstendighetene rundt flyttinger av barn i barnevernet, må det foretas kvalitative studier. Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved Universitetet i Oslo forsker bl.a. på dette området, med finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Fra 2013 gjør vi omfattende endringer i kommunenes rapportering til SSB (Kommune-Stat rapportering, KOSTRA). Et av hovedgrepene er å innhente nøyaktig informasjon om varighet av tiltak og hvilke lovhjemler som ligger til grunn for tiltaket. Presis datering av tiltak kan blant annet brukes til å etablere en forløpsbase for bruk av tiltak. SSB følger nå opp dette arbeidet i samarbeid med kommunenes fagsystemleverandører. Presis registrering av lovhjemler vil gi mer utfyllende informasjon om hva slags tiltak det er snakk om; det vil si at det i statistikken vil kunne differensieres mellom hjelpetiltak, omsorgstiltak, akuttplasseringer og atferdsplassering. De nye opplysningene som nå vil bli registrert i KOSTRA, vil åpne for longitudinelle studier av barn i barnevernet som kan gi oss bedre kunnskap om flytting av barn i barnevernet enn det som er mulig å få frem med dagens datagrunnlag.
Utvidelsen av datagrunnlaget kommer imidlertid for sent til at de kan inngå i grunnlagsmaterialet for gjennomgangen av organiseringen av barnevernet som jeg vil oversende Stortinget våren 2013.