Skriftleg spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:84 (2012-2013)
Innlevert: 11.10.2012
Sendt: 12.10.2012
Svart på: 19.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Informasjon jeg har mottatt kan tyde på at en mengde journaldokumenter som er overført til A-hus fra Ullevål sykehus ikke er signerte av lege. Svar fra laboratoriet er ikke undertegnet av lege og prøver som er tatt kan være analysert uten at pasienten har fått tilbakemelding. Det innebærer at mange pasienter kan ha helsemessige tilstander, også alvorlige, som pasienten ikke er blitt gjort oppmerksom på og som ikke er ivaretatt.
Dersom informasjonen er korrekt hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i saken?

Grunngiving

Ifølge min informasjon skal 23 000 usignerte journaldokumenter være overført til A-hus fra Ullevål sykehus. Dette kan innebære at noen pasienter ikke har fått svar på sine prøver og at mange kan ha alvorlige lidelser som ikke er blitt registrert eller tatt til behandling. For noen kan dette bli svært alvorlig. A-hus skal ha sendt bekymringsmelding til Helse Sør-øst om dette allerede i desember 2010 uten at saken er blitt ivaretatt.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg er svært opptatt av at helseforetakene skal ha god styring og kontroll med det pasient-administrative arbeidet inklusiv pasientdokumenter. Krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet, intern kontroll og risikostyring har vært sentrale temaer i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene de senere årene. Senest i foretaksmøtet i januar 2012 ble det stilt krav om at helseforetakene skal sikre at de har metoder for å teste og overvåke eventuell svikt i det pasientadministrative arbeidet, og at dette følges opp med nødvendig organisasjons- og kompetanseutvikling. I januar 2011 ble det stilt krav om at styrene skal ha jevnlige gjennomganger med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontroll og tiltak for å følge opp avvik. Videre ble det stilt krav om at det ved omstilling av virksomheten må foreligge risikovurderinger på hvilke konsekvenser omstillingen kan ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene.
Arbeidet med risikostyring, internkontroll og forbedring av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene har svært høy prioritet og lederforankring i Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF har uttrykt at dette langsiktige arbeidet er det viktigste innsatsområdet innen pasientsikkerhet.
Fra 1. januar 2011 ble ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Bydel Alna og Follo kommunene overført fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF (om lag 160 000 innbyggere). Planlagt behandling (elektive pasienter) skulle gradvis overføres til Akershus universitetssykehus HF det første halvåret av 2011. Ansvaret for mottak av pasienter med behov for akutt helsehjelp (øyeblikkelig hjelp) skulle skje fra 1. januar 2011, og pasienter med påbegynt behandling i Oslo universitetssykehus HF skulle følges opp og behandling avsluttes ved Akershus universitetssykehus HF.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at det i forarbeidet til overføringen ble det etablert et eget prosjekt ”AHUS-OUS IKT 2011” for å sikre trygg overføring av elektroniske pasientjournaler/dokumenter. Det ble tidlig i prosjektet avdekket at det i de elektroniske journalsystemene i begge helseforetakene var et større antall pasientdokumenter med status ikke ferdigstilt/ikke godkjent. Det vil alltid være et viss antall av pasientdokumenter som ikke er ferdigstilt/signert. En viss treghet i ferdigstillelse av pasientdokumenter i de elektroniske journalsystemene er påregnelig fordi helsepersonell alltid må ha mulighet til å kunne mellomlagre sin dokumentasjon pga. normale avbrudd i dokumentasjonsprosessen ved forskjellige typer intervensjoner, andre presserende oppgaver, innhenting av data som ikke ennå foreligger som prøvesvar og lignende.
Omfanget av ulike typer ikke ferdigstilte pasientdokumenter ble analysert, og det ble utarbeidet en sikkerhetsvurdering og en tiltaksplan for håndtering av et betydelig omfang pasientdokumenter for å lukke avvik og hindre at nye avvik oppsto. Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF utarbeidet i fellesskap en spesifikasjon for å kunne gjøre uttrekk fra databasene som viste volumet av ikke ferdigstilte og ikke godkjente pasientdokumenter. Det viste seg at en ikke ubetydelig andel av pasientdokumenter var tomme, dvs. det var pasientdokumenter som var opprettet ved en feil, men som ikke var slettet igjen. Det viste seg også at den største andelen ikke ferdige/ikke godkjente pasientdokumenter var opprettet i 2010 og derfor trolig var under arbeid og naturlig nok åpne når registreringen i prosjektet ”AHUS-OUS IKT 2011” ble foretatt.
Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at de ble orientert om at overføringen av ansvaret fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF også innebar en overføring av pasientdokumenter med status ikke ferdigstilt/ikke godkjent. Disse pasientdokumentene ble tydelig vannmerket med status ikke ferdigstilt/ikke godkjent. I tillegg ble det laget oversikter over den pasientdokumentasjon som kom fra Oslo universitetssykehus HF. Ut fra dette fikk klinisk helsepersonell forhåndsvarsel slik at de eventuelt kunne innhente tilleggsinformasjon fra pasient, pårørende eller fra Oslo universitetssykehus HF når det var relevant. Akershus universitetssykehus HF opplyser at de ikke har indikasjoner på at dette har ført til uforsvarlighet i pasientbehandlingen i Akershus universitetssykehus HF i tiden etter 1. januar 2011.
Helse Sør-Øst RHF ser det som vesentlig at dokumentasjonen i de elektroniske journal-systemene har tilfredsstillende kvalitet, og at det raskt sikres ferdigstilling av alle pasient-dokumenter som skal sendes videre utenfor helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF vurderte situasjonen slik at det var grunn til å frykte at det som var avdekket gjennom prosjektet ”AHUS-OUS IKT 2011” for sikker overføring av pasientdata mellom Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF sannsynligvis også ville være situasjonen ved de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Det ble derfor igangsatt et arbeid for å følge opp dette i alle helseforetakene i Helse Sør-Øst. I tillegg orienterte Helse Sør-Øst RHF Statens helsetilsyn om situasjonen og om arbeidet med kvalitetssikring av det pasientadministrative arbeidet og de elektroniske journalsystemene. Det ble sendt kopi til departementet bl.a. i brev datert 30. november 2010 og 24. januar 2011.
Helse Sør-Øst RHF har siden oktober 2010 gjennomført intern revisjon av det pasient-administrative arbeidet i alle sine helseforetak, og det er det enkelte helseforetak som har et selvstendig ansvar for å sikre at pasientenes rettigheter og behandlingsbehov ivaretas.
I perioden oktober 2010 til august 2012 har Helse Sør-Øst RHF gjennomført konsernrevisjon av det pasientadministrative systemet i alle helseforetakene. Det har vært full åpenhet om dette arbeidet, og resultatene fra revisjonen har vært kommunisert utad og behandlet i det enkelte helseforetaksstyre. Funnene har i tillegg vært gitt høyt ledelsesmessig fokus gjennom behandling i ledermøter, direktørmøter, lederforum, styreseminar, underliggende fagfora, konserntillitsvalgte, brukerutvalget med mer.
Den 14. september 2011 behandlet styret i Helse Sør-Øst RHF (sak 058-2011) en opp-summering av de fire første revisjonene av det pasientadministrative arbeidet. Styret presiserte i sitt vedtak at det er nulltoleranse for avvik som kan medføre at pasienters rettigheter og behandlingsbehov ikke ivaretas. Videre ga styret sin tilslutning til administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF sin plan for videre oppfølging av tiltak for å sikre bedre intern styring og kontroll med det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene. Styret forutsatte at det ble iverksatt tiltak som fremmer organisasjonsutvikling, god ledelse, standardisering og en hensiktsmessig oppgavedeling i helseforetakene.
Med bakgrunn i styrevedtaket ble det etablert et regionalt prosjekt ”Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid”, med arbeidstittel ”Glemt av sykehuset”. Prosjektet har i løpet av perioden arbeidet aktivt for å sikre at risikoreduserende tiltak ble iverksatt.
Avslutningsvis har Helse Sør-Øst RHF informert departementet om at arbeidet med forbedring av det pasientadministrative arbeidet og med de elektroniske journalsystemene har høy prioritet. Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i styremøte
21. september 2012 at det pasientadministrative tiltaksarbeidet ved helseforetakene er nødvendig for å oppnå trygge pasientforløp og for at behandlingsbehovene og rettighetene til den enkelte pasient blir ivaretatt. Forbedringsarbeidet så langt har ikke hatt tilstrekkelig effekt, og styret uttrykte at det ikke var tilfreds med dette. Styret ba administrerende direktør ha fokus på holdninger, kultur og ledelse for å sikre forståelse og forankring av dette viktige forbedringsarbeidet. Videre forutsetter styret at det legges til rette for tilstrekkelig og adekvat opplæring og oppfølging i det enkelte helseforetak av alle medarbeidere som har pasientadministrative oppgaver, og at helseforetakets pasientadministrative tiltaksarbeid er et viktig lederansvar. Styret påpeker at det er viktig at alle medarbeiderne bidrar til kvalitetsforbedring, og at avvik meldes og følges opp. Styret i Helse Sør-Øst RHF blir informert om status for dette arbeidet tertialvis.