Svar
Kristin Halvorsen: Kravet til timetall for skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav d, særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, er presisert i lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), og departementet har ikke endret tolkning når det gjelder krav til timetall.
En skole kan få godkjenning etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav d til å drive toppidrettstilbud ved å tilby en av følgende løsninger:
1.Utdanningsprogram for idrettsfag med obligatorisk programfag toppidrett 1, 2 og 3. (Totalt 2943 timer fordelt på tre år, jf. fag- og timefordelingen i utdanningsprogram for idrettsfag i Kunnskapsløftet).
eller
2.Utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av minimum 5 uketimer (á 45 min.)toppidrett etter egen plan. (Totalt 2943 timer - dvs.: 2523 timer etter utdanningsprogram for studiespesialisering + 420 timer toppidrett).
Dette innebærer at skolene må skolene tilby elevene 982/980/981 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2943 timer, for å kunne få godkjenning. Skolene mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for idrettsfag - som er noe høyere enn satsen for utdanningsprogram for studiespesialisering.
Etter tidligere lov var det ikke krav om at skolene skulle drive sin virksomhet på et særskilt grunnlag for å bli godkjent, slik som etter gjeldende privatskolelov § 2-1 andre ledd. Skoler som tilbyr toppidrett og som ble godkjent før ny privatskolelov trådt i kraft, det vil si før 01.07.2007, er dermed ikke godkjent etter dagens privatskolelov § 2-1 andre ledd bokstav d. Skolene med toppidrettstilbud er som er godkjent etter tidligere lov, har godkjenning for å drive opplæring etter studieretning for ”Allmenne, økonomiske og administrative fag” etter Reform 94, konvertert til utdanningsprogrammet ”Studiespesialisering” etter Kunnskapsløftet. Timetallet for utdanningsprogrammet for studiespesialisering er 842/840/841 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2523 timer. Det var forutsatt at skolene skulle ha et toppidrettstilbud etter egen plan i tillegg, slik at elevene kunne kombinere videregående opplæring med toppidrett. Det har ikke vært gitt generelle retningslinjer fra departementet eller Utdanningsdirektoratet for hva toppidrettstilbudet konkret skulle innebære. Også skolene godkjent etter tidligere lov som tilbyr toppidrett mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for idrettsfag.
I Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) punkt 8.3.1 står det at skoler som var godkjent etter tidligere lov og som ikke oppfyller kravene til type skole i ny privatskolelov skulle få fortsette sin virksomhet (jf. privatskoleloven § 2-1 femte ledd). Dette gjelder blant annet skolene som var godkjent for studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Disse skolene ville ifølge forarbeidene imidlertid ikke ville få godkjent økt elevtall: ”Dette innebærer at loven etter forslaget ikke vil åpne for driftsendringer i form av økt elevtall, nye trinn og nye utdanningsprogram for de aktuelle skolene.” De aktuelle skolene kan imidlertid få ny godkjenning etter ett av grunnlagene i gjeldende privatskolelov og må da følge timetallet som gjelder for det grunnlaget skolen er godkjent etter.
Haugesund Toppidrettsgymnas (tidligere Holgersens videregående skole) ble godkjent før ny privatskolelov trådte i kraft. I et vedtak av 26.06.2003 ble det stilt krav om at skolen må gi elevene opplæring etter offentlig godkjente læreplaner for studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag - og i tillegg tilby 5 timer per uke. Skolen har deretter også i vedtak av 10.04.2008 fått ny godkjenning etter ”den nye” privatskoleloven § 2-1 bokstav d i forbindelse med søknad om driftsendringer. Dette betyr følgelig at skolen må tilby 982/980/981 timer pr år på Vg1/Vg2/Vg3. I vedtaket fra Utdanningsdirektoratet vises det til Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) og til definisjonen av hva som menes med toppidrettstilbud: ”Med toppidrettstilbud menes i denne sammenheng Utdanningsprogram idrettsfag hvor det valgfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3 er obligatorisk for elevene, alternativt Utdanningsprogram allmenne, økonomiske og administrative fag m/tillegg av minimum 5 uketimer (á 45 min.) toppidrett etter egen plan. I tillegg må skolen kunne dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsning, bl.a. når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de/den idretten skolen tilbyr.” Skolen burde derfor være kjent med kravene til timetall. At skolen tilbyr programfaget toppidrett - innenfor timetallet til utdanningsprogram for studiespesialisering (totalt 2523 timer) - medfører at skolen ikke oppfyller kravet til timetall for denne typen skoler. For å oppfylle kravet til timetall etter privatskoleloven kreves det at skolen skal ha timetall tilsvarende utdanningsprogram for idrettsfag (totalt 2943 timer).
Enkelte private skoler med toppidrettstilbud, som er godkjent etter tidligere lov, tilbyr timetallet for utdanningsprogrammet for studiespesialisering, dvs. totalt 2523 timer, og uten at timer til toppidrett kommer i tillegg til dette timetallet. Etter gjeldende privatskolelov skal timetallet for videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett som nevnt være totalt 2943 timer. Dette tilsvarer timetallet for utdanningsprogram for idrettsfag, som også er det utdanningsprogrammet alle skolene mottar tilskudd etter. Jeg ser at praksisen med at skolene tilbyr ulikt timetall medfører en forskjellsbehandling av skoler som tilbyr toppidrett når det gjelder krav til timetall. Denne forskjellen vil ha betydning når det gjelder omregning av deltidselever til helårselever og dermed hva de ulike skolene får i statstilskudd. I denne sammenheng vil det være gunstig for skolene å ha et lavest mulig timetall. Jeg vil vurdere å ta en gjennomgang av de ulike tilbudene til skolene som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon med et toppidrettstilbud med sikte på at alle skoler skal behandles likt og etter gjeldende krav til timetall.