Skriftleg spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:385 (2012-2013)
Innlevert: 03.12.2012
Sendt: 04.12.2012
Svart på: 10.12.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Hvordan tenker statsråden seg at en varestrømsanalyse skal gjennomføres, og hvor omfattende skal varestrømsanalysen være for gods som transporteres på land og til sjøs?

Grunngiving

I statsbudsjettet for 2013 er det satt av 25 millioner kroner til oppfølging av nærskipsfartsstrategien. Blant annet en varestrømsanalyse. Det fremgår ikke av budsjettet, eller omtale i budsjettet, hvor store midler som skal settes av til selve varestrømsanalysen av godsstrømmene til lands og til sjøs.
For å lykkes med nærskipsfartsstrategien, eller målet om mer transport fra vei til sjø, er kunnskapsinnhenting viktig. Mandatet og omfanget av varestrømsanalysen vil være et viktig bidrag i dette arbeidet.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Regjeringas mål med transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som bidrar til vekst og utvikling. Et viktig tiltak for å nå dette målet er å få mer gods over fra vei til sjø og bane.
Lange avstander innenlands og til markedene gjør at næringslivet i Norge har høye transport- og logistikkostnader, og transportkostnadene kan i noen tilfeller være dobbelt så høye som gjennomsnittet i Europa.
Sjøtransport kan bidra til lavere transportkostnader for næringslivet, den er mindre energikrevende enn veitransporten, og skip har lavere klimagassutslipp pr transportert tonn enn lastebiler. Dette gjør at bruk av sjøen som transportåre er miljøvennlig og kostnadseffektivt. Ved å legge til rette for overføring av gods til sjø kan også lokal forurensning og støy som følger med lastebiler bli redusert. En mindre andel gods på landeveien vil i tillegg gi mindre køer og mindre slitasje på denne delen av infrastrukturen.
Sjøtransporten er i dag en viktig og velfungerende del av det norske transportsystemet. Den står for rundt 45 % av innenlands transport og over 90 % av utenrikshandelen. Likevel har den potensial til å frakte enda mer gods. Prognosene viser at økning i inntekter, folketall og internasjonal handel vil gi stor vekst i transportarbeidet fram mot 2040. Dette er i utgangspunktet positivt for sjøtransporten, som blir mer lønnsom og mer attraktiv jo større volumene er. De samme prognosene viser imidlertid at sjøtransporten likevel ligger an til å miste andeler til veitransporten.
Det er markedet selv som bestemmer valg av transportmiddel, men fremskrivningene viser at det er behov for noen tiltak fra myndighetenes side for å sikre en miljøvennlig og effektiv utvikling av transportsektoren.
For å stimulere til mer bruk av sjøen vil regjeringa blant annet bedre rammebetingelsene for sjøtransporten, investere i maritim infrastruktur og sørge for sikkerhet og framkommelighet i farvannet.
Samtidig sitter også andre aktører, slik som havner, kommuner, fylkeskommuner, rederier, speditører og vareeiere på viktige virkemidler. Jeg inviterte derfor nevnte aktører til en møteserie i vår, med målsetting om å finne fram til en felles nærskipsfartsstrategi for å overføre gods fra vei til sjø. Disse møtene har gitt viktige og gode innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan som legges frem neste år.
Jeg er svært opptatt av at politikkutviklinga baseres på kunnskap, og i arbeidet med nærskipsfartsstrategien har det kommet tydelig frem at det er behov for mer innsikt, bedre forståelse og grundige analyser av hvor mye gods det faktisk er mulig å overføre fra vei til sjø. Det er i tillegg også nødvendig å se nærmere på hvordan en mest mulig effektivt kan bidra til realisere en slik ønsket overføring. Næringsaktørene har selv etterlyst mer detaljert informasjon om varestrømmene og hvilke faktorer, eksempelvis regularitet, frekvens, pris, som må forbedres for at markedet skal benytte sjøbaserte transportløsinger.
Jeg vil tilrettelegge for at næringsaktørene i større grad blir vurdert som del av deres logistikkløsninger, og at de har nødvendig informasjonen og kunnskap om denne transportformen. Styrket konkurranseevne for sjøtransporten er derfor en hovedprioritering i Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2013, og det er satt av 25 millioner kroner neste år til å følge opp arbeidet med nærskipsfartsstrategien. Disse midlene skal blant annet brukes til å gjennomføre en varestrømsanalyse.
Arbeidet med varestrømsanalysen vil starte opp i 2013. Detaljene rundt innholdet og gjennomføringen er foreløpig ikke klare, men analysen vil bli lagt bredt an, omfatte flere transportformer og involvere relevante næringslivsaktører og myndigheter.
Nytten av varestrømsanalysen vil være avhengig av at alle relevante næringsaktører bidrar med informasjon og kunnskap. Arbeidet med nærskipsfartsstrategien har etablert en god dialog mellom myndighetene og sentrale aktører i transportsektoren, og jeg har fått tydelige signaler på at aktørene vil bidra aktivt inn i arbeidet med varestrømsanalysen. På denne måten vil analysearbeidet kunne gi både myndighetene og transportsektoren et godt grunnlag for å utforme målrettede og effektive tiltak for å overføre mer av godstransportene til skip.