Dokument nr. 15:419 (2012-2013) Innlevert: 06.12.2012 Sendt: 07.12.2012 Svart på: 14.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Vigdis Giltun (FrP): Ifølge NAV kan personer over 62 år nå heve 100 pst alderspensjon, og samtidig motta AAP(arbeidsavklaringspenger) i inntil 4 år, frem til de fyller 67 år. En viktig målsetning i pensjonsreformen var at flere skulle ønske å jobbe lenger. De som mottar AAP får nå innvilget en velferdsytelse, samtidig med at de tar ut opptjent alderspensjon. Hvorfor, og fører dette til at flere av de som kombinerer AAP og alderspensjon nå går tilbake til arbeid, eller velger flere nå å beholde AAP så lenge som mulig før de går over på uføretrygd?
Anniken Huitfeldt: Formålet med arbeidsavklaringspenger (AAP) er å sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett på AAP må man på grunn av sykdom, skade eller lyte, ha fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at man hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. For personer som har fylt 62 år og som har rett til å ta ut hel alderspensjon er det i tillegg et krav om at man skal ha hatt arbeidsinntekt før arbeidsevnen ble nedsatt.Fra 2011 kan alderspensjon fra folketrygden tas ut fra 62 år. Reglene for uttak er nøytralt utformet, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere man tar den ut. Alderspensjon kan fritt kombineres med andre inntekter uten at alderspensjonen blir avkortet. Alle som har tjent opp nok pensjon til at pensjonen ved 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå, har rett til å ta ut hel eller gradert alderspensjon. Unntaket er personer som mottar 100 pst. uførepensjon, som ikke kan ta ut alderspensjon. Personer med gradert uførepensjon kan ta ut gradert alderspensjon dersom summen av uføregrad og uttaksgrad ikke overstiger 100 pst.Alle som er under 67 år og er i inntektsgivende arbeid har rett på AAP dersom de oppfyller vilkårene. Mange personer over 62 år har valgt å ta ut alderspensjon mens de fortsatt er i jobb. Dersom sykdom eller skade skulle svekke arbeidsevnen, har de samme rett til å motta AAP som yrkesaktive som har valgt å vente med uttak av pensjon.Det er om lag 700 personer som i dag samtidig mottar alderspensjon fra folketrygden og AAP. Det er drøye 1 prosent av alle som mottar alderspensjon i alderen 62–66 år, og om lag 10 prosent av alle som mottar AAP i alderen 62–66 år. Det er helt opp til den enkelte om man ønsker å ta ut alderspensjon ved siden av annen inntekt, og vi vet ikke hva som er årsaken til at noen kombinerer AAP med uttak av alderspensjon. Vi legger imidlertid til grunn at Arbeids- og velferdsetaten ikke vil innvilge AAP til personer i denne aldersgruppen med mindre de kvalifiserer til å få ytelsen, herunder at de deltar i aktiviteter med sikte på å skaffe seg eller å beholde arbeid.AAP tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt. For en som mottar AAP vil det derfor være mer lønnsomt å komme tilbake i arbeid enn å starte eller øke uttaket av alderspensjon. Siden inntekten stiger dersom man kommer seg tilbake i arbeid, vil man videre kunne redusere uttaket av alderspensjon uten at årlig inntekt reduseres. På den måten vil årlig pensjon fra den dagen man trekker seg ut av arbeidslivet bli høyere.Dersom man går over fra AAP til uførepensjon, vil alderspensjonen stanses fram til uførepensjonen opphører ved 67 år. Årlig inntekt fram til 67 år blir da lavere, men alderspensjon fra 67 år blir tilsvarende høyere. Over tid taper man altså ikke noe alderspensjon på å gå over til uførepensjon, men fordelingen av utbetalinger over tid vil endres noe.Jeg viser ellers til omtale i statsbudsjettet for 2013 (Prop. 1 S for 2012-2013 fra Arbeidsdepartementet). Her heter det blant annet at det er nødvendig å vurdere hvordan regelverket for folketrygdens korttidsytelser, herunder AAP, skal tilpasses ny alderspensjon. Som det framgår av proposisjonen er dette arbeidet noe forsinket, men jeg vil komme tilbake med en nærmere vurdering når saken har kommet noe lenger.