Skriftleg spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:423 (2012-2013)
Innlevert: 06.12.2012
Sendt: 07.12.2012
Svart på: 14.12.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): For første gang er det nå under 10 000 jordbruksbedrifter som produserer melk i Norge viser tall fra SSB.
Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å snu sin feilslåtte landbrukspolitikk, og stoppe nedgangen for landbruket?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Nedgangen i antall jordbruksbedrifter er en langvarig trend. Årsaksbildet er sammensatt, men faktorer som lav lønnsomhet i næringa og rivende teknologisk utvikling er av de viktigste. Teknologisk utvikling kombinert med kompetanse og utviklingsarbeid innen dyrehelse, avlsarbeid og agronomi, har bl.a. bidratt til landbrukets enorme effektivisering og produktivitetsvekst, og til at færre utøvere produserer mer.
For husdyrproduksjonene har vi sett en tiltagende reduksjon i antall bedrifter det siste tiåret. Mange husdyrbruk må fornyes. Nedslitte driftsbygninger, økte konsesjonsgrenser og krav om dyrevelferdstiltak, gjør at husdyrbrukerne står overfor valget om enten å slutte med husdyr eller å satse gjennom å investere betydelig arbeid og kapital i nytt driftsapparat.
I Meld St. 9 Landbruks- og matpolitikken heter det ” Regjeringen vil innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.”
Økt norsk matproduksjon forutsetter gode inntektsmuligheter for bøndene. I dette arbeidet er importvernet en bærebjelke, jf. overgangen til prosenttoll for viktige varer fra 2013. Det må samtidig arbeides for en moderat kostnadsutvikling og et pris- og overføringsnivå som er tilpasset det norske kostnadsnivået.
Samtidig er det viktig å videreføre den geografiske produksjonsfordelingen, ivareta distriktsjordbruket og legge til rette for en variert bruksstruktur. Det må også være tilgang på gode investeringsordninger slik at næringa får mulighet til å modernisere og fornye driftsapparatet, og slik at ungdommen finner det interessant å satse i landbruket.
Regjeringen arbeider meget aktivt med alle disse utfordringene.