Skriftleg spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:542 (2012-2013)
Innlevert: 18.12.2012
Sendt: 19.12.2012
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 09.01.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): I statsbudsjett for 2013 har regjeringen kuttet i bevilgningen til vertskommuner for HVPU-brukere. For inneværende år har bevilgning til ulike kommer vært svært forskjellig, noe som medfører at enkelte kommuner må kutte i tilbudet.
Hva er årsaken til at vertskommuner for HVPU-brukere får ulike tilskudd, og hva gjør regjeringen for å sikre at alle brukere får et like godt tilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i?

Grunngiving

Tilskuddet til vertskommuner for HVPU-brukere som bor på omsorgshjem og som treng døgnvakt får ulikt tilskudd.
Skodje kommune har totalt 26 brukere/beboere som hører til på «Prestmarka», dagtilbud og busenter. Ifølge rådmann Kjell Bjørdal har det vært et overforbruk i denne og andre sektorer, og kommunen må derfor kutte bevilgningen for å få balanse i budsjettet. Dermed har det skapt usikkerhet om sektoren vil være i stand til å ivareta lovpålagte tjenester i henhold til Sosiallova m. m på en forsvarlig måte. Grunnen til dette er at Skodje fikk for 2012 en god del mindre i vertskommunetilskudd enn andre kommuner som Skodje kan sammenliknes med.
I henhold til forslag for vertskommunetilskudd for 2012, som fremgår av hjemmesiden til Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU (LVSH), vises følgende skeivfordeling:

Kommune Antall beboere Tilskudd 2012 Pr. beboer
Vestnes 65 98.483.000,- 1.515.000,-
Ørskog 12 13.806.000,- 1.150.000,-
Skodje 10 10.136.000,- 1.013.000,-

Hverken rådmann, ass. Rådmann, tidligere ordfører eller nåværende ordfører i Skodje kan forklare hvorfor det er så store forskjeller. De har prøvd å påvirke LVSH til å få bedre uttelling og i det minste en forklaring på forskjellen, uten å lykkes.
Store forskjeller i tilskudd til de enkelte kommunene er urimelige, fordi det medfører svært ulikt tilbud til den enkelte bruker. Kvaliteten på tilbudet skal ikke være avhengig av hvilken kommune den enkelte bruker bor i.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Etter HVPU-reformen som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede ordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskuddet for 2013 er på totalt 952 mill. kroner og gjelder 730 beboere.
Tilskuddet til den enkelte vertskommune ble på begynnelsen av 1990-tallet fastlagt blant annet med bakgrunn i kurdøgnprisene i de institusjoner beboerne var i. Tilskuddet var ment å dekke hele kommunens tjenestetilbud, herunder helse- og sosialtjenester, bolig og tekniske tjenester, aktivitetstilbud, opplæring, kulturtilbud mv.
Det foretas hvert år en telling av hvor mange brukere som faller fra. Bevilgningen settes hvert år ned tilsvarende antallet beboere som faller fra. Det er fortsatt stor spredning mellom kommuner i tilskudd per bruker. Fra 2002 ble det, for gradvis å utjevne tilskuddsforskjellene mellom vertskommunene, innført en ordning hvor de kommuner som mottar et tilskudd som ligger under dagens gjennomsnitt kun får 50 pst. i reduksjon i tilskuddet når brukere faller fra. For de kommuner som ligger over landsgjennomsnittet i tilskudd per bruker reduseres tilskuddet med 100 pst. per bruker som faller fra.
Med bakgrunn i det ovennevnte ble bevilgningen for 2013 satt ned med 37 mill. kroner. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall ble det, med virkning fra 2011, innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere trekkes mer enn et beløp knyttet til antall innbyggere i kommunen. Den delen av tilskuddseduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket på grunn av skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år.
Tildeling av helse- og omsorgstjenester skjer etter en individuell vurdering ut fra den enkeltes behov. Det er altså ikke vertskommunetilskuddets størrelse som bestemmer den enkeltes tjenestetilbud, men den enkeltes behov. Kontrollen av om disse brukerne får et forsvarlig tilbud sikres via de ordinære kanaler for saksbehandling, klage og tilsyn.
Det meste av kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester dekkes av kommunenes frie inntekter. For å sikre at alle med behov for tjenester får et godt tilbud har denne regjeringen i perioden fra 2005 til 2012 styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 32 mrd. kroner. Videre skal toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester sikre at tjenestemottakere, som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.