Skriftleg spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:612 (2012-2013)
Innlevert: 08.01.2013
Sendt: 09.01.2013
Svart på: 16.01.2013 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hvilke konkrete tiltak er igangsatt fra Utenriksdepartementets side for å prioritere og forbedre aktiv deltakelse i styrene i FNs ulike organer?

Grunngiving

Norge er blant verdens største bidragsytere til FNs samlede virksomheter og kunne gjennom ulike styrer bidratt aktivt til å gjøre organisasjonen mer målrettet og effektiv. Riksrevisjonen påpekte likevel i Dokument 3:4 (2010-2011) manglende norsk aktiv deltakelse i styrene i ulike FN organer. Det ble slått fast at norsk oppfølging av FN organisasjonenes resultatrapportering og tilsynsfunksjoner var varierende og at resultatoppfølgingen ikke var høyt nok prioritert av Utenriksdepartementet.

"Det er uheldig at Utenriksdepartementet ikke benytter sin posisjon i styrene godt nok til å få økt kunnskap om bistandens resultater og bidra til et mer effektivt FN"
sa riksrevisor Jørgen Kosmo da undersøkelsen ble presentert.
Under Stortingets behandling av rapporten ble dette bekreftet både under høringen i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite og under komiteens møter med FN delegasjonen i New York.
I svar datert 23. desember 2011 på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:513(2011-2012) fra undertegnede redegjør tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om hvilke tiltak departementet har igangsatt for å bedre situasjonen, og forsikrer om at departementet vil fortsette sitt arbeid med å styrke styredeltakelsen ytterligere, blant annet ved å sette i gang et arbeid for å utarbeide felles retningslinjer for arbeidet i styrene for FNs fond, programmer og særorganisasjoner.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Riksrevisjonens rapport om resultatorienteringen i norsk bistand, som representanten Vaksdal viser til, handlet om arbeidet i styrene for FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs befolkningsfond (UNFPA) og Unicef i perioden 2006-2009. Undersøkelsen viste en positiv utvikling over tid. Riksrevisjonen bemerket at departementet mot slutten av undersøkelsesperioden hadde styrket arbeidet med oppfølging av FNs fond og programmer, inkludert organisasjonenes innsats for arbeidet med resultater og rapportering.
Utenriksdepartementet har de siste to årene styrket sitt arbeid i de styrende organer i de ulike FN-organisasjonene. Det gjelder særlig for UNDP, UNFPA og Unicef. Dette er også de FN-organisasjonene som får mest støtte til arbeid med utvikling. Norsk innsats har konsentrert seg særlig om: at organisasjonene fokuserer på de tema de er gode på, resultatorientert styring og bedre resultatrapportering, styrking av organisasjonenes evalueringsfunksjoner og mer systematisk bruk av evalueringsfunn som grunnlag for diskusjoner i styrene om strategiske prioriteringer og organisasjonenes måter å arbeide på, felles resultatbasert budsjettreform for organisasjonene, organisasjonenes oppfølging av rapporter fra eksternrevisor og internrevisjonene, større åpenhet særlig om internrevisjonsrapportene som tidligere ikke har vært offentlig tilgjengelig, styrking av organisasjonenes kapasitet for gransking, mer omfattende rapportering om korrupsjonssaker og organisasjonenes engasjement for FN-reform på landnivå.
Vedtakene i styrene er avgjørende. Norge søker derfor å påvirke organisasjonene gjennom styrearbeidet, og har oppnådd betydelig gjennomslag for norske synspunkter i vedtakene. Styring av organisasjonene gjennom planer og styrearbeid gir en påvirkning på organisasjonenes arbeid langt utover størrelsen på økonomisk støtte til organisasjonen. Det gjør arbeidet i styrene særlig viktig. Dokumentasjonen, og dermed etterprøvbarheten, av norske vurderinger og oppfølgingen av norske synspunkter under styremøtene er også styrket.
I 2013 vil Norge være vestgruppens representant i arbeidsutvalget for styret for UNDP/UNFPA/UNOPS. Dette gir oss anledning til å arbeide for god styrebehandling av viktige saker i tilknytning til organisasjonenes langtidsplaner og budsjetter som det skal tas stilling til i år. For å bidra til forbedringer i resultatorientert styring i UNDPs og Unicefs neste planperiode (2014-2017) deltar Norge i tillegg i ekspertgrupper, nedsatt i henhold til styrevedtatte veikart for de nye langtidsplanene.
Norge har et svært aktivt engasjement i styrende organer også for andre FN-organisasjoner, for eksempel Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) hvor vi i 2012 også representerte vestgruppen i styrets arbeidsutvalg og Verdensmiljøorganisasjon (UNEP) hvor Norge er medlem av arbeidsutvalget i 2013.
Felles kriterier som ligger til grunn for norske vurderinger av FN-organisasjonene bidrar til en enhetlig holdning til hva som tas opp i ulike styrende organer. Utgangspunktet har vært kriteriene som lå til grunn for informasjonsflakene («profilarkene) om multilaterale organisasjoner og globale fond som ble utarbeidet i 2011. Disse har på et overordnet nivå blitt videreutviklet i Meld. St. 33 (2011-2012). Det arbeides nå med en konkretisering av disse. De vil gi viktige bidrag til det videre arbeidet med felles retningslinjer for styrearbeidet. Retningslinjene vil ferdigstilles etter at Stortinget har behandlet Meld. St. 33 (2011-2012).
Forutsetningene for hva som kan oppnås i styrende organer for FN-organisasjonene bestemmes til dels også i andre fora enn det enkelte styre. I desember i fjor var Norge aktiv i forhandlingene om ny rammeresolusjon som legger overordnede føringer for FNs utviklingsaktiviteter. Det ble enighet om mange av de saker som er viktig for Norge. Resolusjonen gir derfor et godt grunnlag for å følge opp disse sakene i styrende organer for den enkelte organisasjon. Det gjelder blant annet styrking av FN på landnivå, herunder videreføring av «Ett FN», styrking av stedlig koordinators rolle og ytterligere harmonisering av prosedyrer. Videre er det klare forventninger til resultatorientert styring som forutsetning for effektiv bruk av ressurser og bedre resultatrapportering, styrking av evalueringsfunksjoner og integrering av kvinners rettigheter og likestilling. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan for norsk oppfølging.
Som påpekt i Meld. St. 33 (2011-2012), er effektivt påvirkningsarbeid meget arbeidskrevende. Det fremheves derfor i meldingen at omfanget av forberedelsene til styremøtene må prioriteres basert på den betydning den enkelte organisasjon har for norske politiske prioriteringer og størrelsen på norske bidrag.