Øyvind Halleraker (H): I forutsetningene for stortingsvedtak om innkreving av bompenger til veiformål på ferje, legges ofte til grunn en innkrevingskostnad på 5 % av brutto innkrevde bompenger. Dette for å sikre at mest mulig av de innkrevede bompengene fra trafikantene kommer veiprosjektet til gode. I den senere tid har det dukket opp eksempler på at ferjeselskap ikke ser dette som en stortingspålagt tjeneste, men derimot et markedsmessig anliggende.
Kan statsråden bekrefte at innkrevingskostnaden skal være maks 5 %?
Grunngiving
Stortinget har gitt Bømlo Vegselskap as anledning til å kreve inn bompenger for å finansiere
Bømlopakken. Stortingsvedtaket gir anledning til å kreve inn bompengene på en bomstasjon på Spyssøy og på ferjesambandet Langevåg-Buavåg.
Innkrevingen på ferjesambandet skal skje om bord på ferja ved ferjeselskapet, ved en justering av takstsonebetalingen for trafikantene.
Ordningen forutsetter en avtale med det offentlig subsidierte ferjeselskapet og skal utføres enkelt ved at billettmaskinen justeres for antall takstsoner. I tillegg skal selskapet avregne og overføre innkrevde midler uoppfordret til Bømlo Vegselskap en gang pr mnd.
Med andre ord en meget rasjonell og lite ressurskrevende tjeneste som har fungert godt i mange andre prosjekt.
Det som er spesielt denne gang er at Norled hevder at de ser dette som en markedsmessig priset tjeneste, og har utfra det gitt selskapet et tilbud som innebærer 25 % av forventa inntekter for selskapet.
I stortingsproposisjonen fra Regjeringen om prosjektet ble det lagt til grunn at slike kostnader skulle utgjøre maksimalt 5 %.
Det er også grunn til å reise spørsmål ved Norled sitt syn om at de betrakter dette som en markedsmessig tjeneste, idet stortingsvedtaket forutsetter at dette skal skje i et selskap med enerett på å utøve tjenesten.
Historisk er denne innkrevingsmåten valgt på mange prosjekt, nettopp pga. lave kostnader og dermed sikre at mest mulig av bompengene som innbetales, kommer prosjektet til gode.